Pompeiansk stil
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Pompeiansk stil. Enten det er en person, et aktuelt emne, en historisk dato eller et annet relevant element, vil vi prøve å utforske i dybden ulike aspekter knyttet til Pompeiansk stil. For å gi en helhetlig og berikende visjon vil vi ta for oss ulike synspunkter, analysere mulige implikasjoner og konsekvenser, og forsøke å gi et kritisk og reflektert perspektiv på Pompeiansk stil. Vi håper at denne artikkelen vil være av interesse for de som ønsker å utvide sin kunnskap om dette emnet, og at den kan vekke ikke bare nye ideer, men også konstruktive diskusjoner rundt Pompeiansk stil.
Pompeiansk stil er navn på stilen i romersk dekorativt veggmaleri fra ca. 150 f.Kr.–100 e.Kr. Navnet kommer fra det viktigste funnsted av veggmalerier, Pompeii.
Pompeiansk stil kan deles i fire stilperioder:
- Første stil (ca. 150–80 f.Kr.), «murverkstilen»: Veggmaleri som imiterer ulik farget stein slik at veggen ser ut til å være dekket av kvadre.
- Andre stil (ca. 80 f.Kr.– Kr.f.), «arkitekturstilen»: Illuderer arkitektur som åpner seg ut mot arkitekturscener og landskaper med mennesker og dyr.
- Tredje stil (1. årh. e.Kr.), «ornamentstilen»: Lett og luftig stil hvor skinnarkitektur og veggflater vektlegges.
- Fjerde stil (1. årh. e.Kr.), «fantasistilen»: En mer «barokk» utgave av andre stil, hvor man forsøkte å kombinere andre stils romlighet og tredje stils eleganse.
Stilen etter 1748
Den vitenskapelige og kunstneriske interessen for - og distinksjonen mellom - gresk og romersk antikk, ble styrket etter at utgravingene av romersk kunst i Pompeii startet i 1748 og etter at den første seriøse dokumentasjonene av klassisk gresk arkitektur ble publisert av både tyske, franske og engelske historikere mellom 1752 og 1764. Dette ble en viktig forutsetning klassisismen som med tiden avløste barokken og rokokkoen. I Norge finner man innslag av pompeiansk stil i klassisistiske stiler som Louis-seize og empire og i påfølgende periode preget av historisme.
To sentrale verk i Norge finner en i interiøret i Den daglige spisesal på Det kongelige slott, hvor slottsarkitekt Linstow valgte en pompejansk Decoration, i lett stil med livlige farger. Vegg- og takmaleriene ble utført av Peter Frederik Wergmann i 1841.
På Baroniet Rosendal ble det også innredet et pompeianske værelse, trolig i forbindelse med kronprins Carls besøk i 1856. Det pompeianske værelset har dekor og møbler i pompeiansk stil og gipsrelieffer av billehugger Bertel Thorvaldsen.
Referanser
- ^ Blant annet Comte de Caylus' Recueil des Antiquités (1752), Johann Joachim Winckelmanns Gedanken über die Nachahmung der griechischen Werke (1754) m.fl., Julien-David Le Roys Les ruines des plus beaux monuments de la Grèce (1758), og James Stuart og Nicholas Revetts The Antiquities of Athens 1762-1816.
Kilder
- Kunsthistorie.com Arkivert 28. oktober 2021 hos Wayback Machine.
- SNL
- Kongehuset