I denne artikkelen vil vi analysere relevansen av Progressiv house i den nåværende konteksten, og utforske dens implikasjoner på ulike områder. Progressiv house har vært et interesse- og studieobjekt i lang tid, og dets innflytelse fortsetter å være anledning til debatt og refleksjon. Opp gjennom historien har Progressiv house spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, fra politikk til kultur, teknologi og samfunnet generelt. I denne forstand er det avgjørende å forstå viktigheten av Progressiv house i dagens verden, så vel som dets potensial til å forme fremtiden. Gjennom en dybdegående og tverrfaglig analyse har denne artikkelen som mål å belyse relevansen av Progressiv house i dag, og tilby et kritisk og reflektert blikk på dens innvirkning og mulige langsiktige implikasjoner.
Progressiv house er en musikk undersjanger av house. Progressiv house utviklet seg først på 1990-tallet i Storbritannia som en naturlig etterfølger til amerikansk og europeisk house musikk fra slutten av 1980-tallet.
Ifølge den amerikanske DJ-produsent duoen Gabriel & Dresden kan Leftfields singel Not Forgotten ha vært den første progressiv house platen som er utgitt.
Progressiv House er en musikksjanger som artister/musikkprodusenter som Martin Garrix, Matisse & Sadko, DubVision, Vories, Nicky Romero og Hardwell er en del av.[trenger referanse] Progressiv house ble populært rundt 2010 og har etter det blitt en utrolig populær musikksjanger som ofte blir spilt på musikkfestivaler som Tomorrowland i Belgia.[trenger referanse] Måten progressiv house er blitt laget på er ofte emosjonelle melodier og akkorder.[trenger referanse] DubVision er en av de første kjente artistene som begynte med progressiv house.[trenger referanse]
Progressive house kjennetegnes i dag ofte som musikk med en lengre oppbygning, et sammenbrudd (et parti der et eller flere av instrumentene/synth-ene har en pause eller har solodeler), og et climax. Det benyttes nesten alltid «four-to-the-floor» - et rytmisk mønster som ofte brukes i ulike sjangre innen elektronisk musikk. Dette er et jevnt mønster som er framtredende i låten, og går som oftest over hele partiet. Rytmen slår på 4/4-takt, og bass-trommen slår på hvert taktslag (1, 2, 3, 4) i det som i musikken er vanlig tid (4/4-takt med et slag på hver fjerdedels takt).
Det kan både væte vokal eller kun instrumental. Et veldig godt eksempel på den typiske oppbygningen i progressive house-sjangeren er «Strobe» av artisten Deadmau5.