Denne artikkelen vil ta for seg temaet Raffaele Cadorna, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Siden Raffaele Cadorna har det utløst debatter og refleksjoner på så forskjellige områder som politikk, økonomi, vitenskap, kultur og teknologi. Det er ingen tvil om at Raffaele Cadorna har markert et før og etter i måten vi forholder oss til verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil ulike perspektiver, studier og forskning analyseres som vil tillate oss å utdype vår forståelse av Raffaele Cadorna og dens innflytelse i dag.
Raffaele Cadorna | |||
---|---|---|---|
Født | 9. februar 1815 Milano | ||
Død | 6. februar 1897 (81 år) Moncalieri, provinsen Torino | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det kongelige akademi i Torino | ||
Søsken | Carlo Cadorna | ||
Barn | Luigi Cadorna | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1897) | ||
Utmerkelser | Annunziataordenen Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Italias kroneorden | ||
Troskap | Kongedømmet Sardinia Kongedømmet Italia | ||
Våpenart | Armata Sarda | ||
Tjenestetid | 1832–1877 | ||
Militær grad | General | ||
Enhet | Regio Esercito | ||
Deltok i | Den første italienske frigjøringskrig Krimkrigen Den tredje italienske frigjøringskrig Erobringen av Roma | ||
Raffaele Cadorna (født 9. februar 1815 i Milano, død 6. februar 1897 i Moncalieri i provinsen Torino) var en italiensk greve og offiser, bror til Carlo Cadorna, og faren til generalen Luigi Cadorna. Han var en av de sentrale italienske generalene under Italias samling.
Han begynte på de piedmontesiske militærakademiet i Torino i 1832. I 1840 gikk han inn i ingeniørkorpset og deltok som ingeniøroffiser i den første italienske frigjøringskrig mot Østerrike.
Under Krimkrigen tjenestegjorde han ved de piedmontesiske styrkene i 1855, og i 1859 ble han utnevnt til oberst. I 1860 krigsminister i det republikanske styret i Toscana. Han tjenestegjorde som generalløytnant under den tredje italienske frigjøringskrig i 1866 og i 1870 ledet innmarsjen i Kirkestaten og erobringen av Roma.
I 1871 ble han senator, og gikk av som offiser i 1877.
Han ble tildelt en rekke ordner, blant annet utnevnt til ridder av Annunziataordenen, ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og ridder av Italias kroneorden, alle i 1895.
Cadorna ga i 1889 ut boka La liberazione di Roma nelll'anno 1870 ed il plebiscito .