I dagens verden er Rasmus Nyerup fortsatt et tema med stor betydning og relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien eller sin innflytelse på populærkulturen, fortsetter Rasmus Nyerup å skape interesse og debatt på ulike områder. Fra sin opprinnelse til sin utvikling over tid, har Rasmus Nyerup vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter fra ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og fasetter av Rasmus Nyerup, med sikte på å bedre forstå dens betydning og innvirkning i dagens verden.
Rasmus Nyerup | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mars 1759 | ||
Død | 28. juni 1829 (70 år) | ||
Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, språkforsker og bibliotekar | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie | ||
Rasmus Nyerup (født 12. mars 1759 landsbyen Nyrup ved Glamsbjerg på Fyn, død 28. juni 1829 i København) var en dansk litteraturhistoriker, språkforsker og bibliotekar.
Etter endt studentereksamen ved Odense Lærde Skole studerte Nyerup filologi og teologi og tok eksamen i hhv. 1779 og 1780. Kort tid etter ble han ansatt som bibliotekar hos boksamleren Peter Frederik Suhm. Suhm hadde et omfattende bibliotek med blant annet 1700-tallets danske historikeres papirer.
I perioden 1807–1813 var Nyerup sekretær i den kgl. Kommission for Oldsagers bevaring, senere kalt Oldsagskommissionen. Kommisjonen hadde som oppgave å sikre bevaringen av de viktigste oldtidsminnene og ta vare på de arkeologiske funn. Initiativet til kommisjonen var tatt av Nyerup. Via dette embete var han med på å stifte Nationalmuseet.
Sammen med Knud Lyne Rahbek var Nyerup en foregangsmann i systematiseringen av den danske litteraturhistorien. Nyerup skrev og utga en del historiske, litteraturhistoriske og kulturhistoriske verker, blant annet den første samlede fremstilling av Frederik IIIs regjering i (1817) og en biografi i to bind om Christian IV i (1816).
I tillegg til dette sto han også for samlingen og utgivelsen av etterlatte skrifter av mange av de eldre danske litteratene, særlig historikerne fra 1700-tallet som Peter Frederik Suhm, Jacob Langebek og Bolle Willum Luxdorph.
Sammen med Rahbek og Werner Hans Frederik Abrahamson sto Nyerup også for utgaven av folkeviser fra middelalderen i fire bind (Udvalgte Danske Viser fra Middelalderen, 1812–1814). Dette verket var en fortsettelse av en interesse han hadde hatt siden ungdommen, hvor han blant annet ga ut en samling Levninger af Middel-Alderens Digtekunst 1780.
Han arbeidet inngående med Peder Syv og gamle danske ordspråk (Peder Syvs kjernefulde ordsprog, 1807 og Peder Lolles Samling af danske og latinske Ordsprog, 1828).
Den nordiske oldtidslitteraturen ble også behandlet av Nyerup i flere utgivelser (Edda eller Skandinavernes hedenske Gudelære, 1808), og sammen med språkforskeren Rasmus Rask utkom en samling sagaer Ragnar Lodbroks Saga, Krakemaal, Fortælling om Norna Gest, og Brudstykke om dansk-norske Konger, efter islandske Haandskrifter, 1822.
Mest kjent er nok hans Kjøbenhavns beskrivelse fra (1800). Her ga han en utførlig beskrivelse av hovedstadens utseende etter brannene i 1794 og 1795, men før Københavns bombardement i 1807. Almindeligt Litteraturlexikon for Danmark, Norge, og Island i to bind (1818–1819) er også kjent. Men hans rolle, sammen med Knud Lyne Rahbek, som en av grunnleggerne av dansk litteraturhistorie i forbindelse med utgivelsen av Bidrag til den danske Digtekunsts Historie (1800–1808) er også et av hans viktigste bidrag til litteraturen. De to holdt forelesninger på Københavns Universitet om den danske litteraturhistorien og verket var det trykte resultatet av dette.