Ravine

I denne artikkelen skal vi snakke om Ravine, et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Ravine er et tema som har skapt mye debatt og kontrovers i nyere tid, og det er viktig å analysere det fra ulike perspektiver. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i populærkulturen, har Ravine vist seg å være et tema av allmenn interesse som fortjener å bli utforsket i dybden. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter av Ravine, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser i fremtiden.

Ravine i Eidsberg.
Foto: Hans Rasmus Glomsrud.
Ravinelandskap i Vestfold, i nordlige del av Tønsberg kommune, vest for Kopstadkrysset på E18. Leirslettene i området ligger mellom 100 og 110 moh. Elvene i området, Hagaelva og Sørbyelva, ligger mellom 40 og 50 meter lavere nivå, med bratte skråninger, tilplantet med granskog, tidligere brukt til beitemark, i V-formet ravine. Utsnitt fra www.Norgeskart.no

En ravine er en liten dal i løsmasseterreng, hovedsakelig dannet som følge av leirras og erosjon av bekker og elver. En ravine har som regel relativt bratte sider, typisk mellom tjue og sytti prosent stigning. Raviner kan ha aktive bekker, eller små elver, i bunnen, langs kanalen de opprinnelig ble dannet fra, men de har imidlertid ofte kun periodisk vannføring, ettersom den geografiske størrelsen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en permanent vannføring. Raviner finnes i Norge hovedsakelig i østlandsområdet og i Trøndelag, i leireområder avsatt under marin grense etter istiden.

Ravinelandskapene har siden begynnelsen av 1950-tallet vært utsatt for maskinell bakkeplanering for fulldyrking. Flere lokaliteter er vernet, blant annet Romerike landskapsvernområde rett sør for Oslo lufthavn.

Se også

Eksterne lenker