I dagens verden fortsetter Regneklynge å være et tema med stor relevans og interesse. Opp gjennom historien har Regneklynge hatt en betydelig innvirkning på ulike sider ved samfunn, kultur og hverdagsliv. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Regneklynge, samt dens innflytelse på ulike områder. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Regneklynge generert endeløse debatter, forskning og refleksjoner som har bidratt til å berike vår kunnskap om dette temaet. Gjennom en dyp og gjennomtenkt analyse vil vi forsøke å belyse de mest relevante sidene ved Regneklynge og dens relevans i samtiden.
En regneklynge eller dataklynge (også regnecluster fra engelsk computer cluster) består av en mengde av løst eller tett sammenkoblede datamaskiner som jobber sammen slik at de på mange måter kan anses som ett enkelt system. I motsetning til i et grid, blir hver node i en regneklynge satt til å jobbe på samme oppgave, og er kontrollert og skedulert av programvare.
Komponenter i en klynge er vanligvis koblet sammen gjennom raske lokale datanett (LAN), og hver node (en datamaskin eller server) kjører sitt eget operativsystem. I de fleste tilfeller bruker alle nodene samme maskinvare og samme operativsystem, men i noen oppsett kan man ulike maskinvarer og/eller operativsystem brukes sammen.
Regneklynger brukes når det er behov for økt ytelse og tilgjengelighet utover det som er mulig med enn enkelt datamaskin, og er vanligvis mye mer kosteffektive enn enkeltmaskiner med tilsvarende hastighet og tilgjengelighet.
Store regneklynger kan bli omtalt som superdatamaskiner selv om de i realiteten består av flere noder, og begrepene brukes av og til om hverandre.