Reichsmarschall
I denne artikkelen vil vi utforske Reichsmarschall i dybden, analysere dens innvirkning, dens relevans og dens implikasjoner i dagens samfunn. Fra fremveksten til i dag har Reichsmarschall fanget oppmerksomheten til mange og skapt debatt og refleksjon i ulike sektorer. Gjennom denne analysen vil vi undersøke nøkkelaspektene som gjør Reichsmarschall til et tema av interesse, så vel som dets mulige konsekvenser i sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle sfærer. Gjennom en omfattende og kritisk visjon vil vi søke å fullt ut forstå betydningen av Reichsmarschall i den nåværende konteksten, og tilby en fullstendig oversikt som lar leseren fordype seg i dens betydning og omfang.
Reichsmarschall (Riksmarskalk), var den høyeste militære graden i Tyskland under andre verdenskrig. Graden ble opprettet i 1940 og Hermann Göring er den eneste som har innehatt denne.
Graden oppsto allerede på 1100-tallet i det tysk-romerske riket, men hadde aldri den prestisjen som den senere fikk i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Graden ble ikke brukt under det tyske keiserdømmet eller under første verdenskrig
Under andre verdenskrig ble Hermann Göring som den eneste utnevnt til Reichsmarschall av Adolf Hitler. Göring var øverstkommanderende for Luftwaffe og hadde en rekke andre flotte titler, som ministerpresident og innenriksminister i Preussen, generaljaktmester og økonomiminister.
Hitler utnevnte Göring til Reichsmarschall for slik å markere at han var en av de viktigste medarbeiderne i den tyske generalstaben. Tanken var at Göring skulle overta om Hitler ble drept, slik at etterfølgelsen var tydelig for å unngå muligheten for kaos. Imidlertid var det Großadmiral (storadmiral) Karl Dönitz som ble utnevnt spesielt i forkant av Hitlers selvmord 30. april 1945. Dönitz var ikke klar over dette før han ble meddelt dette dagen etter av Martin Bormann og Joseph Goebbels.