Ressursbasert økonomi

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Ressursbasert økonomi og dens innvirkning på samfunnet. I uminnelige tider har Ressursbasert økonomi vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kulturer og kontekster. Gjennom historien har Ressursbasert økonomi spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket nøkkelaspekter av våre daglige liv. Gjennom dyp og innsiktsfull analyse vil vi avdekke mysteriene og kompleksiteten rundt Ressursbasert økonomi, og tilby en bred og berikende visjon som vil tillate oss å bedre forstå dens betydning og relevans i den moderne verden. Fordyp deg i denne spennende oppdagelsesreisen og utvide horisonten din om Ressursbasert økonomi.

Ressursbasert økonomi er betegnelsen på en økonomisk modell hvor et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) i all hovedsak skapes gjennom utnytting av naturressurser, hva enten de er gjenvinnbare eller ikke.

Eksempler på ressursbaserte økonomier finner man blant annet i

  • Norge, hvis olje- og gasseksport utgjør 45% av den samlede eksport og 20% av BNP.
  • Russland, hvor 80% av eksportinntektene skyldes petroleums- og gassutvinning, metaller og trevirke.
  • Venezuela, hvor inntektene fra oljeeksport utgjør ca. 18% av BNP og omtrent 95% av all eksport.
  • Surinam, hvor eksport av bauksitt bidrar til 15% av BNP og 70% av eksportinntektene.

Alternativ bruk av betegnelsen

Ressursbasert økonomi kan også betegne en hypotetisk økonomisk modell hvor varer, tjenester og informasjon kun er kostnadsbelagt ut i fra vurderingen av realressurser som kostnader. Realressurser her vil være direkteomsatte ressurser dersom kapitaleiende mellomtjenere er borte, hvor en parlamentarisk valgt fordelingsaktør ikke behøves.

I denne definisjonen er ressurser for eksempel teknologi, vitenskap, tid eller arbeidskraft. Penger vil da ikke regnes som en ressurs. En slik modell presenteres blant annet av Jacques Fresco i forbindelse med «Venus-prosjektet». Denne teorien og modellen vurderer valuta (penger eller byttemidler) som en uekte ressurs som "beskatter" distribusjonseffektivitet. Også «Zeigeist»- og «Technocracy-bevegelsen» benytter begrepet på en lignende måte. Venusprosjektet har markert at de ikke formelt støtter Zeitgeistbevegelsen.

Referanser

  1. ^ Hannah Twaddell (2007). Best practices to enhance the transportation-land use connection in the rural United States (engelsk). Washington D.C.: Transportation Research Board. s. 26. Besøkt 13.3.2012. 
  2. ^ Technate Design - An idea for now. Arkivert 25. august 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ OECD, red. (2011). OECD Environmental Performance Reviews OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2011 (engelsk). Paris: Organisation for Economic Co-operation and Development. s. 60. Besøkt 13. mars 2012. 
  4. ^ Michael Ellman (2006). Russia's oil and natural gas: bonanza or curse? (engelsk). London: Anthem Press. s. 191. ISBN 978-1843312260. Besøkt 13. mars 2012. 
  5. ^ «Venezuela Energy Profile» (engelsk). Energy Information Administration. 30. juni 2010. Arkivert fra originalen 15. desember 2010. 
  6. ^ «CIA - World Factbook Surinam». Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 19. juni 2012. 
  7. ^ «Resource Based Economy» (engelsk). Venus-prosjektet. 
  8. ^ Stephen L. Doll (1994). «Accounting For Nature: Moving Toward Resource-Based Economics» (engelsk). Technocracy Inc. Arkivert fra originalen 21. desember 2012. Besøkt 19. juni 2012.