I denne artikkelen vil vi undersøke viktigheten av Richard Herrmann i den nåværende konteksten. Richard Herrmann har vært gjenstand for debatt og analyse på ulike felt, enten det er innen politikk, teknologi, vitenskap eller kultur. Dens relevans er ubestridelig, siden den påvirker folks daglige liv og samfunnet som helhet. Over tid har Richard Herrmann utviklet seg og tilpasset seg endringene og utfordringene som oppstår, noe som får oss til å reflektere over dens rolle i samtiden. I denne forstand har vi til hensikt å utforske de forskjellige fasettene til Richard Herrmann, analysere implikasjonene og foreslå mulige løsninger eller strategier for å møte utfordringene den utgjør.
Richard Herrmann | |||
---|---|---|---|
Født | 11. sep. 1919 Larvik | ||
Død | 14. juni 2010 (90 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Bokhandlerprisen (1969) Cappelenprisen (1983) Riksmålsforbundets litteraturpris (1988) Lytterprisen (1974) |
Fritz Richard Herrmann (født 11. september 1919 på Torstrand, død 14. juni 2010 i Oslo) var en norsk journalist, kåsør og forfatter. Han var blant annet NRKs London-korrespondent 1964–1977 og skrev en rekke bøker om britisk historie og hverdagsliv.
Richard Herrmann var sønn av verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966) og hans hustru Karoline Marie Andersen (1894–1977).
Etter examen artium i Larvik i 1939 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.
Han fikk tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) høsten 1941. Byrået var på det tidspunkt i ferd med å bli nazifisert, og det var et krav om at de ansatte skulle melde seg inn i Nasjonal Samling. Herrmanns medlemskap varte bare noen uker. De fleste NTB-medarbeiderne som arbeidet i det nazifiserte NTB under krigen, unngikk strafferettslig forfølgelse, men Norsk Presseforbund bestemte at disse ble utelukket som medlemmer i en periode.
Han giftet seg i 1948 med sykepleier Torlaug Lea (11. august 1919 – 19. desember 2007), datter av fabrikkeier Gustav Lea og Teresia Jensen.
Herrmann var ansatt i Reuters' europeiske avdeling i London fra 1952 til 1964. Fra 1961 var han som redaktør for Reuters' britiske avdeling. Fra 1952 var han frilansmedarbeider i NRK, før han ble fast London-korrespondent for NRK fra 1964 til 1975.
Han ble tildelt Narvesenprisen for fremragende journalistisk virksomhet i 1967.
Etter at han kom tilbake til NRK i Oslo arbeidet han fra 1977 i Radioens programsekretariat til 1984. Her hadde han ansvar for oppbygging av NRK P2. Han hadde også en rekke radiokåserier i perioden.
Herrmann har skrevet flere bøker om britenes historie og samfunns- og dagligliv.
Forgjenger: Ingen forgjenger |
NRKs korrespondent i London |
Etterfølger: Kjell Lokvam |
Forrige mottaker: Odd Eidem og Hans Heiberg |
Vinner av Bokhandlerprisen delt med Finn Alnæs (1969)
|
Neste mottaker: Leif B. Lillegaard (1981) |
Forrige mottaker: Bjørg Vik og Jahn Otto Johansen |
Vinner av Cappelenprisen delt med Otto Øgrim, Helmut Ormestad og Kåre Lunde (1983)
|
Neste mottaker: Lars Saabye Christensen, Ove Røsbak, Rune Belsvik og Karin Sveen |
Forrige mottaker: Kjell Askildsen |
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1988)
|
Neste mottaker: Gunvor Hofmo |