Riddarhuset

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Riddarhuset i dybden og dets implikasjoner i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet, har Riddarhuset fanget oppmerksomheten til forskere, eksperter og mennesker i alle aldre. Gjennom en detaljert analyse vil vi ta for oss de ulike aspektene rundt Riddarhuset, fra dens historiske relevans til dens innflytelse på samtidskulturen. På samme måte vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes rundt Riddarhuset, og tilby en helhetlig visjon som lar leseren forstå viktigheten og kompleksiteten til dette temaet som er så relevant i dag.

Ridderhuset i 2010.
Ridderhuset i 1885.

Riddarhuset i Stockholm er en praktbygning som bl.a. er lokale for møter som holdes av representanter for de svenske adelsslektene. Riddarhuset kan også betegne sammenslutningen av de slektene som utgjør Sveriges såkalte «ridderskap og adel».

Bakgrunn

Huset ble tegnet av den fransk-svenske arkitekten Simon de la Vallée og påbegynt i 1641. Året etter ble de la Vallée drept, og den tyske arkitekten Heinrich Wilhelm overtok for ham. Ti år senere ble den nederlandske arkitekten Justus Vingboons engasjert, for å fullføre bygningens fasader. Den siste arkitekten som arbeidet med bygningen, var Simon de la Vallées sønn, Jean de la Vallée. Bygningen sto ferdig i 1674.

Det tilhører kollektivt drøyt to tusen svenske adelsslekter. Bygningen anvendes mest til utleie for fester og selskaper for medlemmer av adelige slekter, men iblant også til arrangementer som konserter o.l. Det holdes omvisninger i bygningen og turister kan få se de flott utstyrte rommene og samlingene av kunstgjenstander, bl.a. porselen og gamle signeter.

Riddarhuset forvalter et stort antall stiftelser. Avkastningen fra disse går til stipender, gratifikasjoner og pensjoner. Rundt 2 000 personer får årlige utdelinger, og disse personene er nesten utelukkende medlemmer av adelsslektene.

Pr. 2004 består den svenske adelen av 705 levende slekter, hvorav 49 grevelige, 137 friherrelige og 519 adelige. Nålevende og utdødde slekter som er såkalt «introdusert på Riddarhuset», har kopperplater med malte våpenskjold på veggene i den store møtesalen. De nålevende adelsslektene har omkring 26 200 medlemmer bosatt i Sverige, og registre over disse føres av riddarhus-genealogen.

Siden 1869 samles representanter for den svenske adelen i Riddarhuset til «adelsmøte» hvert tredje år. Hver slekt har en stemme som utøves av dens såkalte «hovudmann» (eldste sønns linje). Ved adelsmøtet velges for den kommende treårsperioden, en ledelse som har ansvar for administrasjon og forvaltning av Riddarhuset og dets virksomhet.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Snickare, Mårten. «Stormaktstiden». Konst och visuell kultur i Sverige före 1809: 232. 

Litteratur

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot