Romanias riksvåpen

Betydningen av Romanias riksvåpen i dagens samfunn kan ikke undervurderes. Siden oppstarten har Romanias riksvåpen hatt en betydelig innvirkning på ulike aspekter av livet. Enten på et personlig, sosialt, politisk eller økonomisk plan, har Romanias riksvåpen vært til stede i en eller annen form. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen til Romanias riksvåpen i ulike sammenhenger og analysere hvordan den har utviklet seg og vil fortsette å utvikle seg i fremtiden. Det er avgjørende å forstå hvilken innflytelse Romanias riksvåpen har på livene våre for bedre å verdsette dens betydning og verdi i dagens samfunn.

Romanias riksvåpen

Romanias riksvåpen ble vedtatt i sin nåværende from av nasjonalforsamlingen 10. september 1992.

Riksvåpenet er et blått skjold med en gull ørn med røde klør og nebb. Ørnen holder et kors i nebbet, et sverd i høyre klo og et septer i venstre klo. Ørnen er dokumentert brukt første gang av Vladislav I av Valkia 1368. Sverdet symboliserer Moldovas legendariske fyrste Stefan III (1437–1504). Septeret står for Mikael den modige som i 1600, for første gang, forente de rumenske fyrstedømmene Transilvania, Valakia og Moldova i en kortvarig union.

På ørnen er det et hjerteskjold med fem felter. Hvert av feltene har våpenet til en av de historiske rumenske provinsene.

  • Første felt representerer Valakia: I blått den samme ørnen som i hovedskjoldet, omgitt av en sol og en halvmåne.
  • Fjerde felt står for Transilvania, medregnet grenseområdene Maramureș' og Crișana. Feltet er igjen delt i blått og gull av en smal rød bjelke. I øverste felt en oppstigende sølv ørn under en sol og en halvmåne. I nederste felt er Transilvanias syv (4 over 3) røde tårn (borger) (Siebenbürgen).


Historisk utvikling

Riksvåpenet var opprinnelig kongedømmet Romanias våpen fra 1921. I ny form er kongekronen fjernet. Kongehusets, Huset Hohenzollerns, kvadrerte skjold er også fjernet.