I dagens verden har Romanse (musikk) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er på det akademiske, faglige eller personlige feltet, vekker Romanse (musikk) nysgjerrigheten og oppmerksomheten til mange mennesker globalt. Opp gjennom historien har Romanse (musikk) vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og fortsetter å være et aktuelt og aktuelt tema i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj og utfyllende virkningen og betydningen av Romanse (musikk), så vel som dens implikasjoner på ulike områder av dagliglivet.
Romanse ( romance, romanza, Romanze, hhv. engelsk/fransk/spansk, italiensk/spansk, tysk) er i musikken et begrep med en vid og uklar betydning; en musikkform uten fastlagte formprinsipper. Ofte brukes begrepet om lyrisk-romantiske musikkstykker med en personlig eller øm karakter.
I romantikken var romanse oftest en solosang til en lyrisk tekst, gjerne et sentrallyrisk dikt, men også sangbare instrumentalstykker ble kalt romanser. Denne romansetradisjonen har først og fremst sine røtter i Tyskland, der genren blomstret i 1800-tallets borgerlige kultur. En nærliggende tysk sjangerbetegnelse er Lieder, men dette er blitt en spesialbetegnelse for mer gjennomarbeidede sanger. På norsk brukes ordet lieder iblant om romanser i tysk tradisjon.
Romanser kan være strofiske, men er oftere variert strofiske eller gjennomkomponerte, og sangen understøttes vanligvis av et gjennomarbeidet pianoakkompagnement, senere ble også større orkestre brukt. Musikken karakteriseres ikke sjelden av en vel avveid balanse mellom ord og tone, der både melodi og akkompagnement kan bære like mye uttrykk og innhold som teksten. En intim og øm stemning blir ofte underforstått.
Kjente romanser av norske romatiske komponister på dansk/norsk språk er Edvard Griegs Jeg elsker Dig (H.C. Andersen), Per Winges Jeg synger for min lille ven (Rolfsen), Sigurd Lies Sne (Rode), Agathe Backer-Grøndahls Til mit Hjertes Dronning (Shelley, til dansk av Caralis), Halfdan Kjerulfs Nøkken (Welhaven).
Eksempler på instrumentalstykker er Beethovens Violinromanze Nr. 1 G-Dur, op. 40, Johannes Brahms' Romanze in F-Dur nr. 5 fra 6 Klavierstücke, op. 118 (1893) og Johan Svendsens Romanse for fiolin og orkester, op. 26 (1881).