Nå for tiden er Rottefella et tema på alles lepper. Fra dens fremvekst i samfunnet til dens innvirkning på hverdagen, har Rottefella vakt stor interesse i ulike miljøer. Dette fenomenet har generert en rekke debatter og refleksjoner om dets betydning, dets implikasjoner og dets rolle i den moderne verden. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Rottefella, og analysere dens innflytelse på kultur, teknologi, politikk og personlig liv. På samme måte vil vi fordype oss i de ulike perspektivene som finnes rundt Rottefella, og tilby en bred og berikende visjon som lar oss forstå dens innvirkning på dagens samfunn.
Rottefella | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 915113648 | ||
Etablert | 1927 | ||
Land | Norge | ||
Nettsted | rottefella.no (no) | ||
Rottefella er en skibinding og et norsk selskap. Det startet i Oslo i 1927 da skiløperen, seileren og oppfinneren Bror With skulle delta i et stort skirenn, og ikke var helt fornøyd med bindingene sine. Skibindingen som With oppfant fikk sitt gjennombrudd under OL i St. Moritz i 1928, da den norske militærpatruljen under ledelse av Ole Reistad brukte bindingene og vant øvelsen, som var demonstrasjonsgren.
Bindingen kom først i produksjon i 1928, og kom i nye modeller i 1939, 1950, 1953 og 1963. Etterhvert meldte behovet for standardisering seg. Rottefella har stått for flere standarder for skibindinger:
Historien bak skibindingen Rottefella og produksjonsfirmaet Witco ble presentert i Stein Kagges biografi om Bror With fra 1998, med tittelen «Fra Rottefella til Dromedillen: Bror With - Et sant eventyr».