SOS
I dagens verden har SOS blitt et tema for konstant interesse og debatt. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, tiltrekker SOS oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn og bakgrunner. Gjennom årene har SOS generert alle slags meninger, teorier og tolkninger, og blitt et sentralt element på en rekke områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved SOS og dens betydning i moderne kontekst. Fra opprinnelsen til dens nåværende konsekvenser, vil vi ta en grundig titt på viktigheten av SOS i vår verden i dag.
SOS er den vanligste betegnelsen for det internasjonale nødsignalet med morse (· · · − − − · · ·). Nødsignalet ble først innført av den tyske regjeringen. Det finnes i Den andre internasjonale radiotelegrafiske konvensjonen, skrevet 3. november 1906 og tatt i bruk 1. juli 1908.
Signalet avløste det tidligere CQD (Seek quick distress) i morse: − · − · | − − · − | − · · .
SOS ble innført fordi det var et enkelt signal, slik at de fleste uten telegrafiutdannelse kunne bruke det. Det er etter hvert kommet til mytiske og folkeetymologiske forklaringer, bl.a. at det skulle bety Save Our Souls eller Save Our Ship eller lignende. Disse forklaringene er imidlertid uten faktamessig legitimitet.
Ifølge legender ble SOS brukt første gang under «Titanics» forlis 15. april 1912. Det første skip som er registret som bruker av SOS er imidlertid «Slavonia» 10. juni 1909 fra rederiet Cunard ifølge «Notable Achievements of Wireless» i Modern Electrics fra september 1910.
Etter at radiotelefoni og satellittkommunikasjon ble innført, brukes SOS praktisk talt ikke. Det er blitt avløst av telefoniens nødsignal Mayday (korrekt uttale er Medé).