SS-skijegerbataljon Norge er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Siden fremveksten har den skapt intens debatt og har vakt stor interesse både blant eksperter og befolkningen generelt. Gjennom årene har SS-skijegerbataljon Norge utviklet seg og tatt forskjellige former, tilpasset sosiale, politiske og teknologiske endringer. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av SS-skijegerbataljon Norge på livene våre, analysere dens mange fasetter og reflektere over dens relevans i dagens samfunn.
SS-skijegerbataljon Norge var en norsk frontkjemperenhet innen Waffen-SS, den militære grenen av de tyske naszistenes eliteavdeling Schutzstaffel (SS) før og under andre verdenskrig. I februar 1942 ble det opprettet et frivillig norsk skikompani som tjenestegjorde i 6.SS-Gebirgsdivision Nord (selv om kompaniet formelt var en politienhet) og dette ble neste vinter nyoppsatt som SS-skijegerbataljon Norge, med 3 kompanier og et stabskompani. Det var en annen norsk enhet i Karelen, 2. Politikompani, men dette hadde intet med skijegerbataljonen å gjøre. SS-Untersturmführer Axel Steen var kommandør i SS-Skijegerbataljon.[trenger referanse]
Skijegerbataljonen var en del av 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» i Finland, det meste av tiden under kommando av SS-Obergruppenführer Friedrich-Wilhelm Krüger.
Bataljonen led store tap under den store russiske offensiven i april 1944, og rundt 50 mann ble tatt til fange, hvorav de fleste døde. Bataljonssjef var da Frode Halle, som imidlertid var på permisjon under slaget. Fungerende sjef var Sophus Buck Kahrs.
Bataljonen var blant annet med i kampene ved Kaprolat 25. og 26. juni 1944. Der lå 3. kompani, mens 1 og 2, samt etterhvert stabskompaniet lå på den såkalte "Hasselmannhøyden" noen kilometer unna.
Da 6. SS-Gebirgs-Division Nord ble trukket ut og sendt til Tyskland i desember 1944, ble skijegerbataljonen igjen i Norge og ble fra februar 1945 underlagt de sentrale SS-myndighetene i Norge.
Bataljonen ble blandet ca. 50% med tyske politisoldater, og det nye navnet ble «SS u. Polizei-Skijäger-Btl 506(mot.)»
Det ble i maidagene 1945 gjort forsøk på å sette inn bataljonen ved Skallum gård i Bærum for å styrke forskansingen av en del framtredende norske nazister, blant dem Henrik Rogstad, Jonas Lie og Sverre Riisnæs. Dette slo feil fordi bataljonen på dette tidspunktet var dimittert.[trenger referanse]
Brenden, Geir / Thomassen, Arne Håkon (2013): Hitlers norske skijegere - Norske SS-frivillige i Karelen 1941-44. Forlaget Historie & Kultur. ISBN 9788292870846