I våre dager er Seletøy et tema som har fått stor interesse i det moderne samfunnet. Siden det dukket opp har Seletøy skapt debatter og kontroverser, og tiltrekker seg oppmerksomhet fra akademikere, eksperter og allmennheten. Dette fenomenet har utløst en rekke diskusjoner som dekker ulike aspekter, fra dets innvirkning på økonomien til dets implikasjoner på kultur og politikk. Ettersom Seletøy fortsetter å være et relevant emne, er det avgjørende å analysere dets ulike fasetter og forstå hvordan det påvirker hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden fenomenet Seletøy og dets betydning i dag.
Seletøy er utstyr som legges over en hest eller annet trekkdyr for å fordele belastningen med å dra lass, enten det er av kjerre- eller sledetype. Seletøy brukes også ved travkjøring.
Seletøyet legges på hesten før grimen med munnbitt (hodelag) og tømmene.
Seletøyet har en polstret pute av filt og med lær ytterst som ligger rundt halsen på hesten foran skulderpartiet, vanligvis i kombinasjon med avstivere av tre. Bak det går et par lærremmer rundt hesten på tvers ved skulder- og hoftepartiet. Den forreste skal ligge over skulderbladene, der det er plassert puter for å fange opp loddrette belastninger. Disse er koplet med langsgående remmer som går rundt dyret om lag midtveis oppe på bog og lår. For å holde tverremmene på plass, er også koplet til en rem som går fra klaven til halen hvor den ender i en løkke rundt denne. Alle remmene er utstyrt med spenner, vanligst av messing, for tilpasning til den enkelte hesten selen skal sitte på. I praksis er tilpasningsjobben så nøye at hver hest har sitt eget seletøy gjennom hele sitt liv som arbeidsdyr.
I remkrysset ved skulderen er en forsterkning som tjener som feste for et par jernbøyler som stikker ca. 10 cm. vannrett ut. Skjækene har firkantede hull tilpasset bøylene, og disse festes med selepinner.
Det vanlige seletøyet har tradisjonelt vært arbeidsseler, men til lettere bruk finnes lettere utgaver av seletøy der lærremmene er tynnere og smalere og noe av polstringen er forenklet. I Norge har det tradisjonelt blitt brukt tre typer:
Ellers i Europa har en sele der bogtre og komten er montert som en enkelt ring- eller kraveformet polstret klave.
Til begravelser, parader og lignende utstyres seletøy med feste for fjærbusker og annen utsmykning. Lær og spenner blir her holdt skinnende blanke. Fargen på fjærbusken markerer anledningen; til gravferd er det tradisjonelt alltid svart.