Sentraleuropeisk tid
I dagens verden har Sentraleuropeisk tid blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Siden fremveksten har Sentraleuropeisk tid fanget oppmerksomheten til akademikere, forskere, fagfolk og allmennheten på grunn av dens betydelige innvirkning på ulike områder. Over tid har Sentraleuropeisk tid utviklet seg og har generert endeløse debatter, analyser og refleksjoner som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Sentraleuropeisk tid, undersøke dets mange fasetter og fordype oss i viktigheten i den nåværende konteksten.
| blå | Vesteuropeisk tid (UTC+0) Vesteuropeisk sommertid (UTC+1) |
| lyseblå | Vesteuropeisk tid (UTC+0) |
| rød | Sentraleuropeisk tid (UTC+1) Sentraleuropeisk sommertid (UTC+2) |
| gul | Østeuropeisk tid (UTC+2) Østeuropeisk sommertid (UTC+3) |
| lysegul | Kaliningradtid (UTC+2) |
| grønn | Moskvatid, Minsktid (UTC+3) |
Sentraleuropeisk tid eller Central European Time (CET) er tidssonen som ligger en time før GMT/UTC, og skrives dermed gjerne GMT+1 eller UTC+1. CET var før også kjent som Middeleuropeisk tid (Middle European Time – MET).
Bruk
Ett land bruker CET hele året:
Følgende land og territorier bruker CET kun i vinterhalvåret:
- Albania
- Andorra
- Belgia
- Bosnia-Hercegovina
- Danmark (utenom Færøyene og Grønland)
- Frankrike
- Gibraltar
- Italia
- Kroatia
- Liechtenstein
- Luxembourg
- Nord-Makedonia
- Malta
- Monaco
- Nederland
- Norge
- Polen
- San Marino
- Serbia og Montenegro
- Slovakia
- Slovenia
- Spania (utenom Kanariøyene)
- Sverige
- Sveits
- Tsjekkia
- Tunisia
- Tyskland
- Ungarn
- Vatikanstaten
- Østerrike