Siste istids maksimum

Siste istids maksimum er et tema som har vekket interesse og debatt på ulike områder i samfunnet. Med tiden har dens betydning fått relevans både på et personlig og kollektivt nivå, og genererer motstridende meninger og utvider omfanget til ulike studie- og forskningsområder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Siste istids maksimum, og adressere dens innflytelse på dagens samfunn og dets utvikling over tid. Fra dens innvirkning på kultur og politikk til dens relevans i det vitenskapelige og teknologiske feltet, har Siste istids maksimum satt et betydelig preg som fortjener å bli analysert og forstått i sin helhet.

Siste istids maksimum eller siste glasiale maksimum (LGM, av eng. Last Glacial Maximum) var den perioden i siste istid da innlandsisene nådde sin maksimale størrelse. Dette skjedde for mellom 19 000–20 000 og 26 500 år siden.

Litteratur

• T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går» (PDF). I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6. 

Referanser

1. ^ Clark, Peter U.; Dyke, Arthur S.; Shakun, Jeremy D.; Carlson, Anders E.; Clark, Jorie; Wohlfarth, Barbara; Mitrovica, Jerry X.; Hostetler, Steven W. & McCabe, A. Marshall (2009). The Last Glacial Maximum. Science. 325 (5941): 710–4. Bibcode:2009Sci...325..710C. doi: https://doi.org/10.1126/science.1172873. PMID 19661421.

Eksterne lenker

• (en) Last glacial maximum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons