Skottetoget 1612
I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i emnet Skottetoget 1612 og utforske dens ulike fasetter og applikasjoner. Skottetoget 1612 er et tema som har fanget interessen til mange mennesker de siste årene, og dets relevans øker stadig. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Skottetoget 1612 vært gjenstand for debatt og analyse på ulike felt og disipliner. I denne artikkelen skal vi analysere de ulike aspektene ved Skottetoget 1612 og dens innflytelse på områder som teknologi, kultur, økonomi og politikk. I tillegg vil vi undersøke hvordan Skottetoget 1612 har utviklet seg over tid og dens projeksjon inn i fremtiden.
Skottetoget 1612 besto av omkring 300 skotske leiesoldater under ledelse av oberstløytnant Alexander Ramsay, kaptein George Sinclair og kaptein George Hay, som sommeren 1612 kom inn Romsdalsfjorden. Formålet var å slutte seg til de svenske styrkene i deres kamp mot Danmark-Norge i Kalmarkrigen 1611-1613. Siden skottene skulle bli bevæpnet senere, var de kun utstyrt med lette våpen.
Da ekspedisjonen ankom Romsdalsfjorden i to skuter omkring 20. august 1612, loste bonden Ivar på Helland dem innover fjorden til Per Jonsson på gården Klungnes i Eid. Det er uklart hvorfor skottene gikk i land på nordsiden av fjorden og lengre ute enn strandstedet Veblungsnes på sørsiden. En forklaring er at Per lurte skottene slik at de ble forsinket og han skal ha fått en jente på gården til å ro til Veblungsnes for å varsle. Fra Klungnes er det lang vei over land rundt Isfjorden til munningen av Romsdalen. De skal Jonsson ble tatt til fange av skottehæren og tvunget til å lose dem videre.
Ved Verma er dalføret smalt og trangt, så for å unngå bakhold i Bjørnekleiva, gikk skottehæren over fjellet.
Soldatene gikk til fots og tilbakela 30–40 km daglig, og brukte omkring en uke til Otta. På den tiden rakk bøndene i Nord-Gudbrandsdalen å samle en hærstyrke. Ved Kringen, sør for Otta, møtte skottene denne improviserte, norske bondehæren, som lurte skottene inn i et bakhold og drepte brorparten av dem. Det er usikkert hva som skjedde med de som overlevde, men en del ble likvidert ved Skottelåven på Kvam.
Se også
Referanser
Litteratur
- Bondevik, Kjell (1948). Studiar i norsk segnhistorie. Oslo: Aschehoug.
- Lonbakken, Sjur AF (2007). Gjè ly, godt folk no er fiende kome i lande! Slaget ved Kringen: ein studie av føresetnadane for slaget mellom skottar og lokale bønder ved Kringen i Gudbrandsdalen hausten 1612 (Masteroppgave i historie). Universitetet i Oslo.
- Michell, Thomas (1886). History of the Scottish Expedition to Norway in 1612. London: T. Nelson.
(på norsk 1997: Historien om den skotske ekspedisjon til Norge i 1612, Jon Selfors)
- Rasch-Eng, Rolf (1992). Herr Sinclair dro over salten hav. Eiksmarka: Libretto forlag.