Temaet Slager har vært et emne av interesse i lang tid, dets ulike dimensjoner og forgreninger har fascinert både akademikere, fagfolk og fageksperter. Fra sin historiske opprinnelse til sine moderne applikasjoner har Slager vist seg å være et kontinuerlig relevant og svært viktig studieområde i en rekke sammenhenger. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, forblir interessen for Slager konstant, noe som viser dens evne til å tilpasse seg og forbli relevant i en verden i stadig endring. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Slager og dens innvirkning på ulike områder, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette fascinerende emnet.
Slager (av tysk schlagen, som betyr slå, i betydningen slå til eller slå an) var opprinnelig et begrep som ble benyttet om en sang eller melodi som var populær i øyeblikket (jf. engelsk hit). Det ble senere utvidet til også å omfatte annet (for eksempel moteklær) som ble populært i øyeblikket.
Slagermusikken har først og fremst vært populær i Mellom- og Nord-Europa (spesielt i Tyskland, Østerrike, Nederland, Sveits, Slovenia, Kroatia,Skandinavia) og Finland, men også i mindre grad i en rekke andre land (også land i Amerika og Asia). I Skandinavia kan det hevdes at såkalt dansebandmusikk i stor grad består av slagere.
Begrepet slager er først kjent benyttet om operetter i Wien på 1870-tallet. Etter hvert som pop og rock ble populært på 1950- og 1960-tallet tok det engelske uttrykket hit (som egentlig har samme betydning) mer og mer over for slager, som nå mer har blitt et uttrykk for en «udødelig» sang eller melodi. Man kan derfor hevde at en slager er en sang eller melodi som ikke blir glemt (i betydningen sang eller melodi som ofte framføres, selv om den ikke lenger ligger på hitlistene). Slagere er i dag dessuten populære innslag i karaoke.
Fra Norge:
Utenlandske: