Slette

I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Slette fra forskjellige perspektiver, med sikte på å tilby en omfattende og fullstendig visjon av denne saken. Slette er et tema med stor relevans i dagens samfunn, som har utløst debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder. Gjennom de neste linjene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Slette, som dens historie, dens innvirkning på samfunnet, dens etiske implikasjoner, dens relevans i den nåværende konteksten, blant annet. Vi håper at denne dyptgående utforskningen lar leseren få en bredere og rikere forståelse av Slette, og bidrar til berikelse av kunnskap rundt dette temaet.

Serengetisletta i Tanzania er et eksempel på afrikansk savanne.
Slette i landskapet Skåne i Sverige.
Hvis du vil til siden om å slette sider på Wikipedia, gå til Wikipedia:Sletting.

Slette eller sletteland er et fellesuttrykk for åpne landområder, som i all vesentlighet er bevokst av ulike grasarter, kratt, buskas og småtrær. Slettelandskap er ofte svært fruktbart. Det fører til at landskapsområdene ofte blir dyrket opp til jordbruksarealer.

Eksempler på store områder med sletteland er den nordamerikanske prærien, den søramerikanske pampasen og cerradoen, de afrikanske savannene, og de Den eurasiske steppe.

I Norge finnes det generelt lite slettelandskap sammenlignet med andre land og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for Hardangervidda og Finnmarksvidda. På havbunnen finnes store sletter.

Se også

Referanser

  1. ^ Erikstad, Lars (2009). Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå. Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-92838-22-8.