Slottsfjellet

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Slottsfjellet, som har skapt flere debatter og har vekket interessen til ulike samfunnssektorer. Slottsfjellet er et tema med aktuell relevans som har vært gjenstand for studier og forskning i ulike kontekster og disipliner. Over tid har Slottsfjellet gjennomgått ulike transformasjoner og fått ulike betydninger, noe som gjør det til et tema med stor kompleksitet og bredde. Derfor er det viktig å analysere i dybden de ulike aspektene og dimensjonene som Slottsfjellet omfatter, for å forstå omfanget og virkningen på ulike områder. Ved å utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser, er det ment å tilby en omfattende og objektiv visjon av Slottsfjellet, med det formål å bidra til forståelsen og refleksjonen rundt dette emnet.

For å lese om musikkfestivalen Slottsfjell, se Slottsfjellfestivalen, for kulturminnet i Fredrikstad, se Slottsfjellet (Fredrikstad)
Slottsfjellet
Parti av platået på Slottfjellet med Slottsfjellstårnet og saluttkanoner.
LandNorges flagg Norge
Kart
Slottsfjellet
59°16′19″N 10°24′14″Ø

Slottsfjellet 1953, med borgmuren og andre ruiner etter Tunsberghus festning

Slottsfjellet (som opprinnelig het «Berget») er en ås i Tønsberg by i Vestfold fylke med en høyde på 63 moh. På platået på toppen ligger ruinene av en kirke og Tunsberghus festning fra middelalderen, samt Slottsfjellstårnet, byens landemerke, reist i 1888. Ved foten av åsen ligger Slottsfjellsmuseet. I flere år har det vært arrangementer på Slottsfjellet i forbindelse med Slottsfjellfestivalen og Middelalderfestivalen.

Geologi

Slottsfjellet består av rombeporfyr som er en dagbergart. Larvikitt er dypbergart og stammer fra samme kammer i Oslofeltet. Det er flere lag med ulik porfyr og sprekker i åsen. Tønsbergitt er fra de eldste dypbergartene i regionen og stammer fra samme senter som Larvikitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er brunlig/rødlig av farge.

Historikk

Motivet i Tønsbergs kommunevåpen er hentet fra et segl fra 1200-tallet og skal minne om Slottsfjellet med borgen og fjorden nedenfor.

Slottsfjellet var tidligere et kongssete. Åsen ble i middelalderen lenge kalt Mikkelsberg etter Sankt Mikaelskirken på åsen.

Siden 1870-tallet har det blitt foretatt flere sprengninger i Slottsfjellet. I 1881 stod Slottsfjelltunnelen ferdig som Norges lengste jernbanetunnel da. Den ble seinere tatt i bruk som veitunnel. I tillegg er det tilfluktsrom og tilfluktsromforbindelser. Under andre verdenskrig ble det også sprengt ut rom i åsen.

I forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet, ble Slottsfjellet valgt til Tønsberg kommunes tusenårssted.

Tunsberghus festning

Utdypende artikkel: Tunsberghus festning

Tunsberghus festning (Castrum Tunsbergis) på toppen av åsen har sannsynligvis dominert byen og jordbruksområdene rundt også før 1100-tallet da baglerne forskanset seg der under beleiringen av Kong Sverre og Birkebeinerne. Tunsberghus gjennomgikk en storstilt utbygging i Håkon Håkonssons og Magnus Lagabøtes regjeringstid på 1200-tallet. Festningen var residenssete for Tønsberg len til 1503, da den ble brent ned og ikke bygd opp igjen. I dag er det bare lave ruiner igjen av anlegget på Slottsfjellet.

Slottsfjelltunnelen er en kort veitunnel på sjøsida av Slottsfjellet, mot Byfjorden. Den ble opprinnelig åpnet som jernbanetunnel i 1881.

Slottsfjellstårnet

Utdypende artikkel: Slottsfjellstårnet

Tårnet på Slottsfjellet ble reist i 1888 på privat initiativ som et minnesmerke etter Tønsberg bys tusenårsjubileum noen år tidligere. Det er et 17 meter (60 fot) høyt utkikkstårn i stein formet i enkel, rundbuet nyrenessanse-stil som kan gi assosiasjoner til borgtårn fra middelalderen. Fasaden er dekorert med innskriften «871-1871 Maa Byen som paa Tunet staar, faa blomstre nye Tusind-aar», og kongesignaturene «Haakon R 1. august 1906», «Olav R 1. juli 1958» og «Harald R. 9. mars 1992». Slottsfjellstårnet var i bruk som Tønsberg museum fra 1894 til 1930.

Steintårnet erstattet et utkikkstårn av tre som Tønsberg Sjømannsforening bygde i 1856 og som brant ned i 1874.

Slottsfjellmuseet

Utdypende artikkel: Slottsfjellmuseet

Kong Haakon og dronning Maud besøker Slottsfjellet under kroningsferden etter kroninga i Nidarosdomen sommeren 1906. I bakgrunnen sees museumsvillaen på Slottsfjellet.

Slottsfjelltårnet står sentralt i byens museumsarbeid. Tårnet rommet de første utstillingene til Tønsberg Museum ved etableringen i 1894. Museet fikk snart utstillinger også i en villaliknende bygning, og tårnet viste seg uhensiktsmessig som utstillingslokale. På 1900-tallet ble Tønsberg Sjøfartsmuseum opprettet. I 1930-årene var plassproblemene blitt prekære for byens museer. Vestfold Fylkesmuseum ble etablert i 1939 i samarbeid med bl.a. Vestfold Historielag. Tønsberg kommune stilte arealer til disposisjon på Tallak nær oppunder Slottsfjellet, både til nye utstillingslokaler og til et friluftsmuseum. Vestfoldtunet ble bygd opp i 1950- og 60-årene. I 2008 skiftet museet navn til Slottsfjellmuseet. Det er del av Vestfoldmuseene.

Museet formidler, i sine utstillinger og ved guidede turer, middelalderbyen Tønsbergs historie og Slottsfjellets historie.

Slottsfjellfestivalen

Hver sommer arrangeres Slottsfjellfestivalen, en festival for rockemusikk, på fjellet og områdene omkring. Bildet viser Belle & Sebastian på hovedscenen på Tallak 2010.

Utdypende artikkel: Slottsfjellfestivalen

Slottsfjellfestivalen, eller egentlig Slottsfjell Festival eller bare Slottsfjell, er en rock- og popfestival som har blitt arrangert på Slottsfjellet og områdene rundt hver sommer siden 2003. En serie rockefestivaler med samme navn ble også arrangert tidlig på 1980-tallet.

Slottsfjell andre steder

Navnet Slottsfjellet er også brukt om små fjell, åser og knauser andre steder i Norge, deriblant på ei øy utenfor Mandal, i Roan kommune i Nord-Trøndelag og om et Slottsfjellet i Fredrikstad med en jernalderborg som kulturminne.

Se også

Referanser

  1. ^ Thuestad, Alma, Brendalsmo, Jan, Sollund, May-Liss & Guttormsen, Torgrim. (2016). «Bygdeborger» - en kulturminnekategori til begeistring og besvær. Heimen. 2. 295-309. https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2016-03-04-05.
  2. ^ a b artemisia.no om Slottsfjellstårnet

Eksterne lenker