Snaps
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Snaps, og ta for oss forskjellige aspekter og perspektiver knyttet til dette emnet. Fra dens opprinnelse og historie, til dens implikasjoner i dagens samfunn, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som lar oss forstå betydningen og relevansen av Snaps i vår kontekst. Gjennom ulike undersøkelser og vitnesbyrd vil vi gi en stemme til eksperter og personer knyttet til Snaps, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon om dette temaet. På samme måte vil vi reflektere over dens innvirkning på ulike områder, og vi vil utforske mulige fremtidige scenarier knyttet til Snaps.
Snaps er en opprinnelig dansk/tysk betegnelse (snapps/schnaps) på krydret brennevin som man i Norge kaller akevitt. Snaps, som egentlig betyr munnfull eller slurk, er også blitt en del av norsk språk.
De Danske Spritfabrikker i Ålborg lagerfører for tiden 13 forskjellige typer av brennevin. Av disse kalles 5 for snaps. Produksjonstiden er stort sett kortere enn for de fleste norske. Mange av krydderplantene som brukes, vokser rundt Limfjorden.
I tillegg produseres snapser til kroer og hoteller som er med i de såkalte snapserutene.
Den tidligere danske riksantikvar og direktør for nasjonalmuseet Peter Vilhelm Glob har skrevet en bok (Brennevinsboken) om å lage sine egne snapser.
Danskene bruker snaps som tilbehør til sildebord, og ellers sammen med øl til det meste av mat.
Vinmonopolet fører for tiden (2010) 3 norskproduserte snapser:
- Den lille skarpe, en urtesnaps med rosenrot og pors
- Lierdrammen eple, en fruktsnaps med eplesmak
- Lierdrammen plomme, en fruktsnaps med plommesmak
Referanser
- ^ P.V.Glob: Brennevinsboken, Gyldendal 1975 ISBN 82-05-08058-5