Sparing
I denne artikkelen har vi bestemt oss for å fokusere på den spennende verdenen til Sparing. Fra opprinnelsen til i dag har Sparing vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Gjennom årene har Sparing generert utallige meninger og teorier som har bidratt til å berike vår kunnskap om dette temaet. I denne forstand foreslår vi å utforske i dybden de forskjellige aspektene som gjør Sparing til et så fascinerende emne, og tar for seg både historien og dens relevans i dag. Gjennom en detaljert og kontekstualisert analyse håper vi å tilby leseren en komplett og opplysende tilnærming til Sparing, som gir nye perspektiver og nøkler til å forstå dens betydning i dagens verden.
Sparing er at disponibel inntekt ikke blir brukt, altså å unnlate å bruke penger man har. Metoder for sparing kan være å sette penger i banken, i fond, obligasjoner eller å legge til side kontanter. Sparing gjelder ikke bare privatpersoner, men også bedrifter og det offentlige.
Sparing i bank
I bank er en høyrentekonto en bankkonto beregnet på sparing. Den gir bedre avkastning (rente) enn en brukskonto eller lønnskonto. I Norge er Boligsparing for ungdom (BSU) en ordning som gir skattefordeler og der bankene vanligvis tilbyr gunstigere rentebetingelser enn de gjør for vanlige høyrente- og sparekonti. Inntil 1992 var sparing med skattefradrag en egen ordning i Norge.
Fondssparing
Fondssparing er en annen metode for å disponere inntekt på. Avhengig av hvilket fond man har, vil det som regel gi høyere avkastning enn en vanlig sparekonto i banken.[trenger referanse]
Litteratur
- Erling Steigum (1991). Sparing, konsum og investering: en innføring. : Norges Handelshøyskole.