Spennarmert betong
I dag er Spennarmert betong et tema som har stor relevans i samfunnet vårt. I årevis har det vekket interessen til spesialister og folk generelt, på grunn av dets mange fasetter og dets innvirkning på ulike områder. Gjennom historien har Spennarmert betong skapt debatt, kontrovers og i sin tur store fremskritt og innovasjoner. Det er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortsetter å utvikle seg over tid. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Spennarmert betong, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse på hverdagen. På denne måten kan vi bedre forstå hvilken relevans Spennarmert betong har i dagens samfunn.
Spennarmert betong er betongkonstruksjoner som er armert med oppspent armering. Dette i motsetning til den tradisjonelle slakkarmert betong. Spennarmeringen deles inn i to undertyper, føroppspent og etteroppspent. Spennarmeringen ble oppfunnet av franskmannen Eugène Freyssinet i 1928.
Betong har svært lav strekkfasthet, men tåler trykkspenninger godt. Armering beskytter betongen mot for store strekkspenninger. Oppspent armering setter selve betongen i trykk, slik at elementet må strekkes/bøyes mer før noe av betongmassen kommer i strekk.
Historie
Den tyske oppfinneren Carl Rabitz er antatt å ha vært den første som forsterket romansement i 1823 med jerninnlegg. Franskmannen François Coignet fikk patent i 1855 på en metode for å armere betong og produserte i løpet av 1870-årene både bjelker og broer ved hjelp av denne teknikken. Engelske William Boutland Wilkinson fikk allerede patent på en armert betongbjelke i 1854. Samme år ble det også tatt ut et betongarmeringspatent av Joseph-Louis Lambot. Amerikaneren T. Hyatt arbeidet også i løpet av 1850-årene med ulike konstruksjoner av armert betong og var den første som klarte å si at ekspansjonskoeffisientene til betong og jern er svært like.
Føroppspent betong
Føroppspent betong er at armeringen spennes opp før betongen støpes. Denne metoden gir god heft mellom betong og armering. Betongen hefter til armeringen når den herder, og strekkreftene overføres til betongen når spennarmeringen kappes eller på annen måte frigis i endene. Føroppspenning brukes for det meste til produksjon av betongelementer, som produseres inne i fabrikkhaller der man har benker med mulighet for å spenne opp armeringen før betongen støpes.
Etteroppspent betong
Etteroppspent betong er at armeringen spennes opp etter at betongen har herdet. Armeringen ligger da i trekkerør inne i betongkonstruksjonen. Betongen får dermed ingen direkte kontakt med armeringen og heftoverføring er ikke mulig. Strekkreftene i armeringen overføres til betongen ved hjelp av et anker i hver ende. Etteroppspenning er mest brukt ved plasstøpt betong siden man har få eller ingen mulighet til å spenne opp armeringen før betongen har herdet ute på byggeplassen.
Anvendelsesmuligheter
Etteroppspente kabler er ofte brukt i parkeringsgarasjer som avsperringskabler for å forhindre at biler faller ut. På grunn av kablenes evne til å belastes for deretter å avlastes kan de bli brukt som midlertidig reparasjon for en ødelagt bygning ved a holde oppe ødelagte vegger eller gulv inntil permanente reparasjoner kan bli gjort.
Fordeler
Fordelene med å bruke spennbetong inkluderer lavere byggningskostnader som følge av tynnere plater. Dette er spesielt avgjørende i høyhus der besparelsen i gulvtykkelse kan omsettes til ekstra etasjer for samme eller lavere kostnad og færre antall forbindelser siden spennlengdene til spennbetong overskrider spennlegdene til vanlig armert betong med samme tykkelse. Økende spennlengder øker også utnyttelsen av gulvarealet, og reduksjonen av antall forbindelser fører til lavere vedlikeholdskostnader siden forbindelsene er svake ledd i en betongkonstruksjon.
Ellers er spennbetong mye brukt i bruer med lange spenn – den første bruen av spennbetong sto ferdig i 1937 i den tyske byen Aue.
Referanser
- ^ «spennbetong», NAOB
- ^ «Thin concrete shells by Eugène Freyssinet», Structurae
- ^ ««romansement»», NAOB
- ^ «betoing», Svensk uppslagsbok, 2. opplag 1947
Litteratur
- Jensen, Jens Jacob (2004): Bærende konstruksjoner, Naturfag.no