I dagens verden er Statens obligasjonsfond et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på forskjellige felt. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, har Statens obligasjonsfond blitt et interessepunkt for mange. Med teknologiske fremskritt og endringer i sosial dynamikk, har Statens obligasjonsfond utviklet seg og tilpasset seg kravene i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi videre utforske Statens obligasjonsfond og dens betydning i den aktuelle konteksten, samt de ulike perspektivene som finnes rundt dette emnet.
Statens obligasjonsfond (SOF) er et norsk statlig fond.
Statens obligasjonsfond ble etablert i mars 2009 som et virkemiddel under finanskrisen. Fondet ble avviklet 30. juni 2014. Fondet var på 50 milliarder kroner. SOF ble forvaltet av Folketrygdfondet på vegne av Finansdepartementet. SOF ble opprettet som et midlertidig tiltak i en periode på 5 til 10 år hvor fondet skulle låne ut penger på obligasjonsmarkedet. Obligasjonsmarkedet er et alternativt marked for lån istedenfor lån i banker. Fondet skulle avvikles når lånene var gjort opp.
Det var visse begrensninger til hvilke bedrifter SOF kunne gi lån til:
Bransje:
Kredittrating:
I tillegg ville SOF ikke kunne dele ut lån tilsvarende 5 % av fondets totale midler, det vil si 2,5 milliarder.
SOF ble gjenopprettet i mars 2020 under koronaviruspandemien. Også denne gang var fondet på 50 milliarder kroner. Formålet var at fondet kan investere i lån (obligasjoner) utstedt av norske selskaper, og bidra til at de fortsatt kan få lån i obligasjonsmarkedet, og således fungere som en «långiver i siste instans».