I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Statsforvaltning, som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets historiske røtter, har Statsforvaltning vært gjenstand for intens debatt og analyse. Gjennom disse sidene vil vi undersøke de ulike aspektene ved Statsforvaltning, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i akademia. Gjennom denne omvisningen håper vi å tilby et fullstendig og nyansert syn på Statsforvaltning, og gi våre lesere en dypere forståelse av dette fascinerende emnet.
Statsforvaltning eller statsadministrasjon er en stats indre styre, administrasjonen av staten og samfunnet.
Statsforvaltningen i Norge er den delen av offentlig forvaltning som omfatter departementer, direktorater og en rekke faste råd og utvalg, og driver i hovedsak ikke-markedsrettet virksomhet. De er underlagt regjeringen, hvor statsrådene leder hvert sitt departement.
Det blir jevnlig gjort endringer i departementsstrukturen, ved at saksområder blir overført mellom departementer eller ved at departementer blir nedlagt eller opprettet. Stoltenberg II-regjeringen har pr. april 2010 18 departementer og 20 regjeringsmedlemmer medregnet statsministeren.
Utdypende artikkel: Centraladministrationen
Statsforvaltningen i Danmark benevnes Centraladministrationen og omfatter statens ministerier og direktorater, og deres arbeidsområder.
Ordet Centraladministrationen viser til at hele administrasjonen en gang har ligget utelukkende sentralt, i hovedstaden København. I dag er det skjedd en desentralisering av enkelte arbeidsområder, og direktorater er blitt flyttet ut fra hovedstaden.