I dagens verden har Stortingets forretningsorden fått enestående relevans. Siden fremveksten har Stortingets forretningsorden betydelig påvirket ulike områder, som teknologi, medisin, kultur og samfunnet generelt. Dens innflytelse strekker seg globalt, og forandrer måten vi samhandler, kommuniserer og lever livene våre på. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Stortingets forretningsorden og hvordan den har formet verden vi lever i, samt de fremtidige implikasjonene av dens tilstedeværelse i vår daglige virkelighet.
Stortingets forretningsorden er et reglement for Stortingets arbeid. Forretningsordenen har sitt grunnlag i Grunnloven § 66 som fastetter at «Etter den der vedtatte orden er enhver pliktig til å rette seg».
Den fastsetter blant annet hvilke saker som skal behandles i hvilke komitéer.
Energi- og miljøkomitéen skal for eksempel behandle saker som omhandler olje, energi, vassdrag, miljøvern og regional planlegging. Finanskomitén skal blant annet behandle saker om økonomisk politikk, penge- og kredittpolitikk, finans- og kredittvesen og skatter og avgifter til statskassen.
Behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet følger særskilte regler i forretningsordenen og Stortingets bevilgningsreglement.