Strandlinje
I dagens verden har Strandlinje blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Strandlinje fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og generert dyptgående debatter, forskning og analyser rundt implikasjonene og konsekvenser. Med en påtakelig innvirkning på dagens samfunn har Strandlinje klart å gjennomsyre ulike områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, og blitt et fenomen som ikke lar noen være likegyldige. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike aspektene knyttet til Strandlinje, dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.
Strandlinje er skjæringslinjer mellom land og en vannflate i havet eller i innsjøer. På grunn av bølgeslagenes erosjon (abrasjon), i kaldt klima også frostsprengning og iserosjon, kan det dannes innhakk i landoverflaten som markerer strandlinjer. Hvis havet stiger eller synker i forhold til landoverflaten, kan disse innhakkene bevares som merker etter tidligere havnivå.
Norge
Strandflaten langs norskekysten er dannet som erosjon i strandlinjenivå gjennom kvartærtiden, og varierer fra åser 50 moh. til 50 meter under dagens havnivå.
Strandlinjene har betydning også for studiet av den eldste bosetningshistorien i Norge, da nærhet til sjøen ofte har vært en lokaliseringsfaktor for bosetning i Kystnorge. Anders Nummedal ble en pioner innenfor norsk steinalderarkeologi, da han med sitt utgangspunkt som geolog studerte strandlinjer. Nummedal var spesielt interessert i kvartærgeologien i Finnmark, og ved studier av strandlinjene der i årene 1925-32, kom han over seks boplasser tilhørende komsakulturen fra eldre steinalder i Norge.
Referanser
- ^ Reidun Laura Andreassen: «Dokumentasjonsvedlegg for § 19 Fredning, Komsa, Alta» (s. 3), Riksantikvaren