Stranges stiftelse

I våre dager er Stranges stiftelse et tema som er tilstede i livet til mange mennesker. Med den raske utviklingen av teknologi og informasjon har Stranges stiftelse blitt et interessepunkt for mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans på et personlig nivå, har Stranges stiftelse skapt en stor debatt og vekket interessen til eksperter på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Stranges stiftelse og analysere dens betydning i dag.

«Stranges FattigeHus», tegnet av Johan Joachim Reichborn i 1768

Stranges Stiftelse ligger i Klostergaten 28 i strøket Nøstet i Bergen og er en av byens «milde stiftelser».

Rådmann Strange Jørgensen opprettet i 1609 et fattighus for kvinner. Som 7/8 av bygningene i Bergen, forsvant også Stranges bygning i bybrannen 19. mai 1702. Kort tid etter ble et nytt bygg oppført, men dette forfalt og ble revet. Nåværende bygg ble oppført i 1751. Bygningen er i hovedform lik hospitalsbygningen på St. Jørgens Hospital: et stort åpen rom med sovekammer i to etasjer på begge sider.

Fattighuset Stranges Stiftelse ga i 1751 rom til 31 beboere, det vil si at det lå to personer i hvert sovekammer. Senere ble antallet beboere redusert til 15. Bygningen beholdt sin opprinnelige bruk fram til 1972, og følgelig er interiøret er svært godt bevart. Stranges Stiftelse er formelt ikke vedtaksfredet av Riksantikvaren, men i 1975 ble det inngått en avtale om at bygget skal behandles som om det var fredet.

Fortidsminneforeningen overtok eiendommen i 1972, og bygget fungerer i dag som sekretariat for Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland.

På folkemunne ble det tidligere omtalt som «Busthuset».

Referanser

  1. ^ Se «Glossar over bergenske ord og uttrykk» i https://bergensiana.files.wordpress.com/2010/10/bergensk16.jpg

Litteratur

  • Indahl, Trond, og Torvanger, Åse Moe; Hus i Bergen, Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7. S. 52