Studiekompetanse
I dagens verden er Studiekompetanse et tema som vekker interesse og oppmerksomhet hos mennesker i alle aldre, nasjonaliteter og livsstiler. Enten på grunn av dens relevans i populærkulturen, dens innvirkning på samfunnet eller dens implikasjoner på det vitenskapelige feltet, har Studiekompetanse klart å fange oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Studiekompetanse, analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin opprinnelse til i dag har Studiekompetanse satt et uutslettelig preg på historien og fortsetter å generere debatter, refleksjoner og oppdagelser.
Studiekompetanse er en kvalifikasjon innen utdanning som kan oppnås etter å ha fullført og bestått videregående opplæring i Norge. Kompetansen krever gjennomføring av en kombinasjon av fag i den videregående skolen og kvalifiserer til opptak til høyere utdannelse ved høyskole og universitet dersom karakterene er gode nok til å konkurrere seg inn. Generell studiekompetanse er påkrevd for opptak til de fleste studier. For noen studier er det krav om spesiell studiekompetanse med økt fordypning innen realfag.
Fem utdanningsprogram leder til studiekompetanse. Disse er studiespesialisering, idrettsfag, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama. Videre kan studiekompetanse oppnås etter yrkesfaglig utdanning, ved å ta påbygging til generell studiekompetanse med eller uten fullført fag- og svennebrev. Tas påbygging etter fullført Vg2 yrkesfag består skoleåret av 35 timer per uke. Tas kurset etter fullført yrkeskompetanse eller fag- og svennebrev består tilbudet av 23 timer per uke.
Det er utviklet kombinasjonsløp der yrkesfaglig utdanning er kombinert med studiekompetanse. Det ene er et 3-årig tilbud innen praksisrettet studiekompetanse tilpasset en rekke yrkesfaglige utdanningsprogram. Det andre er det 4-årige tilbudet Yrkes- og studiekompetanse (YSK) som gir både fagbrev og studiekompetanse.
Det er også en mulig vei til generell studiekompetanse etter en ordning kalt 23/5-regelen. Forutsetninger er at søker må fylle 23 år eller mer det året det blir søkt. Med søknader med det foreligge dokumentasjon på fullført og bestått de seks sentrale studiekompetansefagene og for minst 5 års arbeidspraksis og/eller utdanning.
En søker kan få vurdert egen realkompetanse dersom vedkommende er over 25 år med fullført grunnskole, men uten fullført videregående opplæring. En realkompetansevurdering kan ende med hel eller delvis studiekompetanse.
Historie
Frem til 1982 ble avlagt eksamen etter videregående opplæring betegnet examen artium. Examen artium var norsk variant av en tradisjonell overgangseksamen som ga adgang til akademiske studier. I Norge ble examen artium avholdt første gang i 1813 etter dansk modell. Den kunne avlegges ved et gymnas som hadde reallinje, naturfaglinje og/eller språklinje (engelsk/latin), samt musikklinje hos enkelte gymnas.
Referanser
- ^ vilbli.no: Studiekompetanse
- ^ vilbli.no: Påbygging til spesiell studiekompetanse
- ^ vilbli.no: Studiekompetanse etter yrkesfag (studiekompetanse)
- ^ vilbli.no: Påbygging til generell studiekompetanse[død lenke]
- ^ udir.no: Fleksibilitet i fag- og timefordeling, Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten, Vekslingsmodeller på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, Treårig løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogrammer
- ^ samordnaopptak.no: Universitet og høgskole - 23/5-regelen, hentet 21. august 2022
- ^ utdanning.no: REALKOMPETANSE
- ^ udir.no: Realkompetansevurdering i videregående opplæring
Eksterne lenker
