I denne artikkelen skal vi ta for oss viktigheten av Sukkerhuset i hverdagen, og utforske dens relevans i ulike aspekter av samfunnet vårt. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, spiller Sukkerhuset en grunnleggende rolle i måten vi samhandler med verden rundt oss. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Sukkerhuset har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å forme våre handlinger og beslutninger i nåtiden. I tillegg vil vi utforske fremtidsutsiktene til Sukkerhuset og hvordan relevansen kan endre seg i fremtiden. Denne artikkelen har som mål å gi en bred og detaljert oversikt over viktigheten av Sukkerhuset, og invitere leserne til å reflektere over dens innvirkning på deres eget liv.
Sukkerhuset | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Adresse | Sverres gate 15 | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Kalvskinnet | ||
Sted | Trondheim | ||
Historiske fakta | |||
Eier(e) | E. C. Dahls Eiendom | ||
Arkitekt | Heinrich Kühnemann | ||
Ferdigstilt | 1754 | ||
Kart | |||
Sukkerhuset 63°25′45″N 10°23′24″Ø | |||
Sukkerhuset i Sverres gate 15 på Kalvskinnet i Trondheim er en av landets eldste bevarte fabrikkbygninger som stod ferdig i 1754. Sukkerhuset ligger med fasade mot Erling Skakkes gate og Leüthenhaven. Her var det sukkerraffineri fra 1754 til midt på 1800-tallet.
Initiativtakerne bak byggingen var «Handelskapet» i Trondheim, med lagmann Hans Ulrich Mølmann og rådmann Hans Horneman i spissen. De kjøpte en eiendom med et påstående våningshus, kjent som Schnitlergården oppført i 1729 med fasade mot Sverres gate. I 1851 ble eiendommen solgt til Erich Christian Dahl, som i 1856 etablerte ølbryggeriet E. C. Dahls Bryggeri. Bryggeriet holdt til i bygningen fram til 1984.
Huset ble fredet i 1927 og eies i dag av E. C. Dahls Eiendom (Odd Reitan), og huset brukes i dag (2016) hovedsakelig av NTNU. Sukkerhuset har også et eget serveringssted, Sukkerhuset Kjeller & Scene, som drives av studenter ved NTNU.
Produksjonen av raffinert sukker var basert på import av råsukker fra Karibia, særlig fra Dansk Vestindien, nå de amerikanske Jomfruøyene, St. Thomas, St. Jan og St. Croix. Eierne av Sukkerhuset fraktet råsukkeret til Trondheim med egne skip, og i den mest aktive perioden hadde huset egne oppkjøpere på St. Croix. De deltok også i den profitable slavetransporten fra Gullkysten til Karibia. Sukkerproduksjonen på Kalvskinnet førte til at det ble etablert en rekke «sukkerbedrifter» i Trondheim, bl.a. Crystal, Erbe og Nidar.
Eksteriøret har endret seg lite siden huset ble bygget. Nordsiden av bygget ut mot Erling Skakkes gate (bildet) har en symmetrisk og monumental fasade med innslag av både barokk og rokokko. Interiørmessig har bygningen gjennomgått markante endringer, med unntak av loftsetasjen. Som bryggeri rommet første etasje i murverk produksjonslokalene, mens de øvre etasjene i laft ble brukt til lager av ferdigvare.