I dagens verden har Svartehavet blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Med tidens gang har Svartehavet fått aktualitet på ulike områder, enten det er på det personlige, akademiske, faglige, politiske eller kulturelle området. Betydningen av Svartehavet er ikke begrenset til et enkelt område, men dens innvirkning strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Svartehavet og dens innflytelse på dagens samfunn, og analysere både dens positive aspekter og dens utfordringer. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å utdype forståelsen av Svartehavet og dens betydning i samtiden.
Svartehavet | |||
---|---|---|---|
Land | 9 oppføringer
| ||
Type | Innhav | ||
Areal | 436 400 km² (ekskl. Azovhavet) | ||
Lengde | 1 175 km | ||
Bredde | 610 km | ||
Dybde | 2 212 m (maks) 1 253 m (snitt) | ||
Volum | 547 000 km³ | ||
Salinitet | 17,5–18 ‰ | ||
Tilløp | Donau, Dnepr, Søndre Buh, Dnestr, Don, Kuban, Rioni, Kızılırmak | ||
Utløp | Bosporos | ||
Øyer | 10+ | ||
Del av | Nord-Atlanteren, Middelhavsområdet | ||
Svartehavet 43°25′N 34°16′Ø | |||
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca. 436 400 km² stort (ikke inkludert Azovhavet). Rominholdet er 547 000 km³. Lengden er 1 175 km og den største bredden er 610 km. Svartehavets dypeste sted er 2 212 m dypt (gjennomsnittlig dybde er mellom 1 240 m og 1 315 m) Det er forbundet med Middelhavet gjennom Bosporosstredet, Marmarahavet og Dardanellene. Det er forbundet med Azovhavet gjennom Kertsjstredet. De viktigste havnebyer er Odessa og Sevastopol.
Flere store elver renner ut i Svartehavet, deriblant: Don, Dnepr, Dnestr og Donau. Rundt en tredjedel av vannet i Europas elver renner ut i Svartehavet. På grunn av den store ferskvannstilførselen er deler av Svartehavet lite saltholdig.
Følgende seks land har kystlinje til Svartehavet: