Sveits’ flagg
I dagens verden har Sveits’ flagg blitt et tema med stor relevans og kontrovers. I flere tiår nå har Sveits’ flagg fanget oppmerksomheten til både eksperter og nyfødte, og har skapt heftige debatter og lidenskapelige reaksjoner. Virkningen av Sveits’ flagg er ubestridelig, og påvirker så forskjellige aspekter som økonomi, politikk, vitenskap og kultur. Uavhengig av hvilket perspektiv det tilnærmes fra, har Sveits’ flagg blitt et allestedsnærværende fenomen som krever å bli analysert nøye. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sveits’ flagg, og forsøke å belyse implikasjoner og utfordringer.
Sveits' flagg består av et rødt kvadrat med et hvitt gresk kors på midten. Lengden av hver arm på korset er 1/6 lenger enn bredden, og selv om det ikke er formelt fastslått, er korsets størrelse vanligvis 2:3 eller 7:10 av flaggets størrelse.
Flagget er et av Europas eldste, og er basert på emblemet til kantonen Schwyz, som er et rødt flagg med et lite gresk kors i det ene hjørnet. Som merke for edsforbundet kan det hvite korset mot rød bakgrunn dokumenteres første gang i 1339. Det ble da benyttet på uniformer under slaget ved Laupen. Offisiell fastsettelse kom imidlertid først i 1814, da korset ble innført i konføderasjonens segl. Året etter, i 1815, ble det hvite korset på rødt gjort til offisielt kjennetegn som armbind for soldater i hæren. I forbindelse med den nye grunnloven i 1848 vedtok regjeringen det hvite korset på rødt som flagg også for den nye føderasjonen. Detaljer angående flaggets utseende ble vedtatt 12. desember 1889. Inntil da rådet det ulike oppfatninger om korsets dimensjoner i forhold til flaggduken.
Handelsflagget er som nasjonalflagget, men er i forholdet 2:3. Det ble innført i 1941.
Hver enkelt av kantonene har eget flagg. Disse er identiske med kantonenes våpenskjold.
Litteratur
- Loius Mühlemann: Wappen und Fahnen der Schweiz, 1991.