Tannformel
I dagens verden har Tannformel blitt et tema for relevans og diskusjon i samfunnet. Over tid har Tannformel fått betydning og har forårsaket en endring i måten folk oppfatter og nærmer seg dette temaet. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, har Tannformel blitt stadig mer aktuelt på ulike områder, og genererer debatter, divergerende meninger og i noen tilfeller konkrete handlinger. Gjennom historien har Tannformel påvirket menneskers liv på ulike måter, og dens innflytelse fortsetter å være bemerkelsesverdig i dag. Denne artikkelen vil utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Tannformel, med sikte på å analysere dens innvirkning og omfang i dagens samfunn.
Tannformel er en kortfattet måte å angi oppbygningen av tennene hos pattedyr. Hos pattedyr varierer tennene mye mellom ulike grupper og arter, og oppbygningen av tennene er blant de viktigste skilletegnene mellom ulike grupper.
Ofte er tennene det eneste grunnlaget zoologene har for å bestemme hvilken pattedyrart det dreier seg om. Spesielt stor betydning har tennene i studier av fossiler, og når en undersøker gulpeboller etter ugler og rovfugler.
Tennene i hver kjeve er symmetriske om midtaksen, så det er tilstrekkelig å angi antall tenner i en kvadrant i overkjeven og en i underkjeven. Tennene nummereres fra fremst i kjeven og bakover. Typen tann angis med en stor bokstav. Det er fire typer tenner: I (incisivus, fortann), C (caninus, hjørnetann), P (premolar, forjeksel) og M (molar, jeksel). Fremste jeksel betegnes for eksempel M1.
| Tannformel | I | C | P | M | |
|---|---|---|---|---|---|
| 30 | = | 3 | 1 | 3 | 1 |
| 3 | 1 | 2 | 1 | ||
Litteratur
- F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 191–197. ISBN 82-10-00620-7.