Tarakløften
I denne artikkelen vil virkningen av Tarakløften på ulike aspekter av dagens samfunn bli diskutert. Fra sin innflytelse på økonomien til sin rolle i kultur og utdanning, har Tarakløften vist seg å være et tema av interesse og relevans for et bredt spekter av mennesker. Opp gjennom historien har Tarakløften vært gjenstand for debatt og analyse, og i dag har tilstedeværelsen fortsatt stor betydning på ulike områder. Denne artikkelen vil utforske de forskjellige dimensjonene til Tarakløften og undersøke hvordan den har formet vår moderne virkelighet.
Tarakløften (serbisk Kanjon Tare) er den lengste kløften eller ravinen i Montenegro og hele Europa og den nest lengste i verden etter Grand Canyon i Arizona. Den er 82 km lang og 1 300 meter på det dypeste. Kløften er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste og er en del av Durmitor nasjonalpark. Elven Tara renner gjennom kløften.
Det er steinete terrasser, sandstrender, høye klipper og mer enn 80 store grotter langs kløften.
Det er populært å rafte nedover Tara gjennom Tarakløften, hovedsakelig fra Brstnovica til Sćepan Polje, en 18 km lang rute som tar 2-3 timer. Dette er også den bratteste delen av elven og 21 av 50 stryk i elven ligger langs denne strekningen.
Bosniske og montenegrinske styresmakter hadde planer om å bygge en demning i elva Drina, som Tara munner ut i, og slik fylle kløften med vann. Disse planene ble riktignok skrinlagt i april 2005 etter massive protester, men i september 2006 ble det derimot signert en avtale mellom det slovenske selskapet Petrol og det montenegrinske selskapet Montenegro-bonus om å bygge et vannkraftverk som vil ødelegge kløften.