Tarjei Vesaas
I dag er Tarjei Vesaas et tema som skaper stor interesse og deltakelse i samfunnet. Siden fremveksten har Tarjei Vesaas vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, fra politikk til vitenskap. Over tid har Tarjei Vesaas utviklet seg og tilpasset seg endringene i den moderne verden, og påvirket folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Tarjei Vesaas, analysere dens innflytelse på samfunnet og dens relevans i den nåværende konteksten.
| Tarjei Vesaas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1897 Vinje (Bratsberg amt) | ||
| Død | 15. mars 1970 (72 år) Rikshospitalet (Oslo) | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, romanforfatter, skribent | ||
| Ektefelle | Halldis Moren Vesaas (1934–) | ||
| Barn | Olav Vesaas Guri Vesaas | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk, nynorsk | ||
| Utmerkelser | Nordisk råds litteraturpris (1964) Doblougprisen (1957) Bokhandlerprisen (1967) Gyldendals legat (1943) | ||
| Sjanger | Roman, novelle, poesi, skuespill | ||
| Debut | Menneskebonn (1923) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Tarjei Vesaas (1897–1970) var en norsk forfatter som ga ut mange romaner, noveller, dikt og skuespill.
Hans forfatterskap preges delvis av modernisme, og hans romaner er også utgitt utenlands. Han skrev på nynorsk. Vesaas skrev dikt og dramatikk, men var først og fremst kjent for sine romaner og noveller. Hovedverkene er Fuglane (1957) og Is-slottet (1963). Hans faste forelegger var Harald Grieg i Gyldendal og de to var gode venner.
I 1964 vant Tarjei Vesaas Nordisk råds litteraturpris for boken Is-slottet. For prispengene opprettet han et legat. Avkastningen fra legatet utgjør prispengene i Tarjei Vesaas' debutantpris som hvert år deles ut til årets beste unge skjønnlitterære debutant. Prisen deles ut av Forfatterforeningens litterære råd.
Liv
Tarjei Vesaas ble født i 1897 på gården Vesås i Vinje. Han jobbet på gården til foreldrene, moren og faren hadde allerede planlagt at Tarjei som var eldst skulle overta gården etter foreldrene og bli bonde. Han var ikke interessert i å drive med gårdsbruk, men han var svært interessert i dikting. Han var glad i å gå lange turer og lese bøker for seg selv. Han ville bli dikter.[trenger referanse]
Vesaas var også filminteressert. Blant filmskuespillere satte han særlig pris på Marilyn Monroe, og blant regissører var han glad i Ingmar Bergman. Bergmans film Tystnaden «kunne han ikke få sett ofte nok». Vesaas satt dessuten i Norsk Films representantskap, der han tok til orde for mindre sensur av «erotisk farga film».
I 1923, da han var 26 år, debuterte Tarjei Vesaas med romanen Menneskebonn. I 1920- og 1930-årene reiste han mye rundt i Europa.
Vesaas og Halldis Moren kjente til hverandres forfatterskap, og i 1931 sørget Mikkjel Fønhus for at de møttes på Hotell Bondeheimen i Oslo. Moren bodde på denne tiden i Sveits og de to brevvekslet. Vesaas og Moren giftet seg i 1934, og de bosatte seg på gården Midtbø i Vinje, som Tarjei hadde kjøpt i 1930 av onkelen Øystein Vesaas. Paret fikk to barn, Olav og Guri.
Han fikk kunstnerlønn fra 1947 og Gyldendals æresgasje fra 1951. Han mottok også flere priser for sine bøker. blant annet Venezia-prisen for boken Vindane.
Tarjei Vesaas døde på Rikshospitalet 15. mars 1970, 72 år gammel.
Stavanger har hedret ham med Tarjei Vesaas' vei som ligger på Tasta. I 1997 ble han portrettert på frimerke, NK1311.
Bibliografi
- 1923: Menneskebonn (roman)
- 1924: Sendemann Huskuld (roman)
- 1925: Guds bustader (skuespill)
- 1925: Grindegard. Morgonen (roman)
- 1926: Grinde-kveld, eller Den gode engelen (roman)
- 1928: Dei svarte hestane (roman)
- 1929: Klokka i haugen (noveller)
- 1930: Fars reise (roman)
- 1931: Sigrid Stallbrokk (roman)
- 1931: Gjest ved Boknafjorden (novelle)
- 1932: Dei ukjende mennene (roman)
- 1933: Sandeltreet (roman)
- 1934: Ultimatum (skuespill)
- 1934: Det store spelet (roman)
- 1935: Kvinnor ropar heim (roman)
- 1936: Leiret og hjulet (noveller)
- 1938: Hjarta høyrer sine heimlandstonar (roman)
- 1940: Kimen (roman)
- 1945: Huset i mørkret (roman)
- 1946: Bleikeplassen (roman)
- 1946: Kjeldene (diktsamling)
- 1947: Leiken og lynet (diktsamling)
- 1947: Morgonvinden (skuespill)
- 1948: Tårnet (roman)
- 1949: Lykka for ferdesmenn (diktsamling)
- 1950: Signalet (roman)
- 1952: Vindane (noveller)
- 1953: Løynde eldars land (diktsamling)
- 1953: Bleikeplassen (skuespill)
- 1953: 21 år (skuespill)
- 1953: Avskil med treet (skuespill)
- 1954: Vårnatt (roman)
- 1956: Ver ny, vår draum (diktsamling)
- 1957: Fuglane (roman)
- 1959: Ein vakker dag (noveller)
- 1961: Brannen (roman)
- 1963: Is-slottet (roman)
- 1966: Bruene (roman)
- 1968: Båten om kvelden (roman)
- 1970: Liv ved straumen (diktsamling)
- 1971: Huset og fuglen – tekster og bilete 1919–1969
Filmatiseringer
- 1951 – Dei svarte hestane – regi: Hans Jacob Nilsen / Sigval Maartmann-Moe
- 1968 – Fuglane – regi: Witold Leszczynski
- 1973 – Brannen – regi: Haakon Sandøy
- 1974 – Kimen – regi: Erik Solbakken
- 1976 – Vårnatt – regi: Erik Solbakken
- 1987 – Is-slottet – regi: Per Blom
- 1990 – Det rare / 21 år – regi: René Bjerke
- 2011 – Bruene – regi: Trygve Hagen
- 2019 – Fuglane – regi: Anders T. Andersen
Priser
- 1943 – Gyldendals legat
- 1946 – Melsom-prisen
- 1953 – Den litterære Venezia-prisen
- 1957 – Doblougprisen
- 1964 – Nordisk råds litteraturpris, for Is-slottet
- 1967 – Bokhandlerprisen, for Bruene
Vesaas takket nei til æresboligen Grotten, St. Olavs orden og æreslønn fra staten fordi det ikke ville være i samsvar med «heile min natur».
Se også
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tarjei-Vesaas, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 12574
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0070241
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11928089s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11928089s.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 45440867, Wikidata Q16744133
- ^ a b c d «(no) Tarjei Vesaas». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Tarjei Vesaas i NRK Forfatter
- ^ «Opnar dørene til Vesaas-heimen». Dag og Tid. 1. juli 2016.
- ^ a b Se s. 140-141 i Vesaas, H. M. (1976). Båten om dagen. Oslo: Aschehoug.
- ^ a b «Minne om meritterte mødrer». Dag og Tid. 20. mai 2016. s. 17.
- ^ «Vil etablera Vinjesenter». Dag og Tid. 16. januar 2015. s. 18.
- ^ «Anders T. Andersen: The Birds». IMDb.com. 29. oktober 2019. Besøkt 10. juni 2022.
- ^ ««Fuglane» på nynorsk og i svart-hvitt». Kulturplot. 1. november 2019. Besøkt 10. juni 2022. «Ambisjonen er å styrke Tarjei Vesaas' forfatterskap og aktualisere hans viktigste verk i et moderne kulturperspektiv, heter det i en pressemelding fra Viper Film. | Regissør er Anders T. Andersen, mannen bak TV-serien Berlinerpoplene og forestillingen Lazarus på Det Norske Teater, han spiller selv i filmen. | Her er flere fra rollelisten: Andrine Sæther, Henrik Rafaelsen, Nils Sletta, Kristin Grue, Jan Sælid, Stein Winge, Jonas Hoff Oftebro og Fridtjov Såheim med flere. | Dette er den første filmatiseringen av Vesaas på over 25 år, og første gang «Fuglane» blir filmatisert på norsk. | Spillefilmen hadde verdenspremiere i New York 29. oktober. Norgespremieren er på Vega Scene tirsdag 5. november med mottakelse, filmvisning og regissørsamtale med Anders T. Andersen.»
- ^ Dag og Tid, 15. juni 2018, s. 28-29.
Eksterne lenker
- (en) Tarjei Vesaas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tarjei Vesaas på Internet Movie Database
- (no) Tarjei Vesaas hos Nationaltheatret
- (no) Tarjei Vesaas hos Sceneweb
- (en) Tarjei Vesaas hos The Movie Database
- (en) Tarjei Vesaas på Discogs
- (en) Tarjei Vesaas på MusicBrainz
- (no) Tarjei Vesaas hos Gyldendal Norsk Forlag
- (no) NRK: Lydfiler med Tarjei Vesaas
- (no) Digitaliserte bøker av Tarjei Vesaas og om Vesaas hos Nasjonalbiblioteket
- (no) Tarjei Vesaas hos Allkunne.no.
- (no) diktarheimen-midtbo.no
| Forrige mottaker: Inge Krokann |
Vinner av Gyldendals legat (1943)
|
Neste mottaker: Inger Hagerup |
| Forrige mottaker: Emil Boyson |
Norsk vinner av Doblougprisen (1957)
|
Neste mottaker: Johan Falkberget |
| Forrige mottaker: Väinö Linna |
Vinner av Nordisk råds litteraturpris (1964)
|
Neste mottaker: William Heinesen og Olof Lagercrantz |
| Forrige mottaker: Ebba Haslund |
Vinner av Bokhandlerprisen delt med Kristian Kristiansen (1967)
|
Neste mottaker: Odd Eidem og Hans Heiberg |