Termisk konduktivitet
I dagens artikkel skal vi utforske alt relatert til Termisk konduktivitet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Termisk konduktivitet skapt stor interesse på ulike områder. Gjennom historien har Termisk konduktivitet spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket både personlig og sosialt nivå. Videre har dens innflytelse overskredet grenser og har skapt debatter og forskning på ulike felt. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i Termisk konduktivitets verden for å forstå dens relevans i dag og for å reflektere over dens rolle i hverdagen vår.
Termisk konduktivitet eller varmeledningsevne er en materialegenskap som angir stoffets evne til å lede varme ved termisk konduksjon. Den blir i engelskspråklig litteratur betegnet ved symbolene κ eller K, mens ofte på tysk benyttes λ. I Norge er alle disse symbolene i bruk. Egenskapen angis med SI-enheten W/(m K) (Watt pr. meter og kelvin).
Verdier ved romtemperatur
| Materiale | W/(m K) |
|---|---|
| Vakuum, isolert panel | 0,006-0,008 |
| Aerogel (glavia) | 0,015 |
| Luft (stillestående) | 0,024 |
| Glassull | 0,03 - 0,04 |
| Snø | 0,05 - 0,25 |
| Kork | 0,07 |
| Tre | 0,1 - 0,2 |
| Vann | 0,5 |
| Is | 2 |
| Stein | 2 - 4 |
| Støpejern | 55 |
| Jern (rent) | 80 |
| Kobber | 401 |
Forbundet med stoffets termiske konduktivitet K, er dets varmemotstand R definert som
der d er tykkelsen til materialet og A er arealet som varmen gjennomstrømmer.
Varmemotstanden i et stoff, R, er invers av varmegjennomgangskoeffisienten, eller stoffets U-verdi.
Referanser
- ^ «Aerogeler». www.glava.no (norsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 4. februar 2019.