Thortveititt

I denne artikkelen skal vi utforske Thortveititt, et tema som har fanget interessen til mange mennesker i nyere tid. Thortveititt er en kilde til debatt og diskusjon i dagens samfunn, og har en viktig innvirkning på ulike sider av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Thortveititt, så vel som dens relevans for vår kultur, historie og fremtid. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi prøve å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag, og tilby ulike tilnærminger og argumenter som inviterer til refleksjon og debatt.

Thortveititt fra Kåbuland gruve i Iveland. Funnet av Tom Udø (1972 – 2018).
Thortveititt i feltspat og på forsegla glassflaske.
Thortveititt fra Hålandsgruva i Iveland.

Thortveititt er et mineral bestående av scandium, yttrium og silikat. Formelen er (Sc,Y)2Si2O7.

Thortveititt er et mineral som forekommer i bergarten pegmatitt og er grå-grønt, svart eller grått i farge. Mineralet er brukt som råstoff for scandium.

Historie

Thortveititt ble første gang funnet i 1903 i Landsverk 3 gruve på Evje, Aust-Agder, men ble feilaktig identifisert av geolog og polarforskeren Per Schei til å være epidot.

Da den norske ingeniøren og feltspatforhandleren Olaus Thortveit (1872–1917) ble vist prøver av et mineral fra en gruve på Knipane, som han hadde aldri sett før, sendte han disse prøver til Jakob Schetelig ved Mineralogisk-Geologisk Museum i Oslo. I 1911 ble det kunngjort at det handlet seg om et nytt mineral for verden, som ble oppkalt etter finneren Olaus Thortveit, nemlig thortveititt.

Thortveititt var det første mineral oppdaget som inneholdt scandium som viktigste kation.

Siden Iveland var stedet hvor thortveititt ble oppdaget for første gang i historien, heter det at Iveland er typelokaliteten for dette mineralet. I Iveland kommunes mineralsamling i Åkle finnes det flere gode eksemplarer av dette mineralet.[trenger referanse]

Etterspurt mineral

På 1950-tallet var det stor etterspørsel etter sjeldne mineraler i forbindelse med atom- og romforskning. Et av mineralene som vært etterspurt var thortveititt. Dette førte til at mineralet i en periode var verdens dyreste mineral, tre ganger dyrere enn gull.

Fra 1980-årene fikk mineralet et nytt bruksområde fordi scandium anvendes i lasere.

Frimerke

Høsten 2005 ga Posten Norge ut et frimerke med bilde av thortveititt i anledning 100-årsjubileet til Norsk Geologisk Forening.

Referanser

  1. ^ a b c d e f g Selbekk, Rune S. (2015) . Norges Mineraler (2 utg.). Fagbokforlaget. s. 328–329. ISBN 978-82-519-2547-1. 
  2. ^ a b c d e Selbekk, Rune S. (25. januar 2023). «thortveititt». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. januar 2024. 
  3. ^ Sigmond, Ellen M.O.; Bryhni, Inge; Jorde, Knut (2013). Norsk geologisk ordbok : med engelsk-norsk ordliste. Akademika Forlag. s. 393. ISBN 9788232101511. 
  4. ^ «Scandium». Universitetet i Oslo. Besøkt 23. januar 2024. «Mineralet thortveititt finnes enklest på sørlandet i Evje og i Ivelandsområdet. Mineralet er oppkalt etter Olaus Thortveit fra Iveland. Han sendte en prøve fra ei gruve på Knipan til analyse, og fikk med det det nye mineralet oppkalt etter seg.» 
  5. ^ Thortveititten fra Iveland - verdens dyreste mineral, Avtrykk.no, 13.12.2017
  6. ^ Posten Norge: Jubilanter på frimerker (publisert 14. september 2005) Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 9. mars 2015

Kilder