I dag er Til den evige fred et tema med stor interesse og relevans i det moderne samfunnet. I mange år har Til den evige fred vært gjenstand for debatt, diskusjon og analyse innen ulike felt og disipliner. Dens betydning overskrider grenser og har generert en stor innvirkning på folks daglige liv. Til den evige fred har vært gjenstand for studier, forskning og utvikling, og dens innflytelse blir stadig mer tydelig i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Til den evige fred i dybden, undersøke dets ulike aspekter og problemer, samt dets innvirkning på samfunnet og hverdagen.
Til den evige fred | |||
---|---|---|---|
orig. Zum ewigen Frieden | |||
Forfatter(e) | Immanuel Kant | ||
Språk | Tysk | ||
Sjanger | Essay, politisk filosofi | ||
Utgitt | 1795 |
Til den evige fred (tysk: Zum ewigen Frieden), også kalt Den evige fred, er en bok skrevet av filosofen Immanuel Kant i 1795. Boken inneholdt en filosofisk plan for å stifte fred mellom stater gjennom rettslige ordninger. Kants bok sto i den naturrettslige tradisjon i folkeretten.
Bokens første del oppstiller seks krav til staters handelmåte for at fred skal kunne forhindres. Han kalte selv disse kravene for preliminærartikler, som var formulert som negative plikter. I andre del skrev han om tre fundamentale krav for at fred kunne oppnås. Disse kalte han definitivartiklene, som på sin side var positivt formulert.