Tobias Brodtkorb Bernhoft

I denne artikkelen ønsker vi å utforske temaet Tobias Brodtkorb Bernhoft og fordype oss i dets betydning i dagens samfunn. Tobias Brodtkorb Bernhoft er et konsept som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene, og dets relevans strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Fra dens innvirkning på psykisk helse til dens innflytelse på arbeidsplassen, har Tobias Brodtkorb Bernhoft vist seg å spille en betydelig rolle i måten vi møter utfordringene og mulighetene som oppstår i hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å analysere ulike perspektiver på Tobias Brodtkorb Bernhoft og dens innvirkning på samfunnet vårt, og tilby en detaljert analyse som inviterer til refleksjon og debatt om dette for tiden avgjørende temaet.

Tobias Brodtkorb Bernhoft
Foto: Hans Krum/NTNU Universitetsbiblioteket
Født11. mars 1803Rediger på Wikidata
Tranøy
Død6. feb. 1877Rediger på Wikidata (73 år)
Stjørdal
BeskjeftigelseSogneprest, ordfører, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Tobias Brodtkorb Bernhoft (født 11. mars 1803 i Tranøy, død 6. februar 1877 i Stjørdal) var sogneprest i Kvæfjord og Stjørdal og den første ordføreren i Stjørdal fra 1838 til 1841.

Faren Tobias Brodtkorb Bernhoft senior (1764–1802) var sogneprest til Måsøy og Tranøy, og hadde i studieårene vært medlem av Norske Selskab. Junior ble oppfostret hos en fetter, godseier Ludvig MustLeangen i Trondheim, og tok artium ved Trondheim katedralskole 1825, etter at han først hadde vurdert en militær karriere. Han ble cand.theol. 1829, og var sogneprest i Kvæfjord 1830–34, deretter kapellan i Stjørdal 1834–48, sogneprest i Stjørdal 1848 og da prestegjeldet ble delt i 1849 fortsatte han som sogneprest i Nedre Stjørdal fra 1849 til 1871.

Han var vararepresentant til Stortinget 1845–47 og 1848–50.

Som pensjonist bodde han på Veisletta i Stjørdal fra 1872. Dattera Sofie giftet seg i 1866 med brukseier Olivarius Richter, sønn av brukseier og ordfører Ole Øvre Richter. En annen datter, Elisabeth Marie, giftet seg med bergmester og ordfører Jens H. Winsnes.

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 85
  2. ^ a b c Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og statsraadet 1814-1914. Bind 1; del 1: Biografier A-K. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 85. 
  3. ^ a b c Stamtavle over slægten Bernhoft. Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1885. s. 52. 
  4. ^ Babettes gjestebud. Tromsø: Hålogaland teater. 1999. s. 5. 
  5. ^ Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . 1857. s. 170. 
  6. ^ Hans Kristian Eriksen (1972). Det gamle Tranøy = Ottar, nr 71. Tromsø: Universitetsforlaget. s. 18–19. 
  7. ^ Wilhelm K. Støren (1956). Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956. Skolen. s. 130. 
  8. ^ Værnes kirke 900 år. Stjørdal: Menighetsrådet. 1985. s. 169. 
  9. ^ Oplysninger om Norges Geistlighed siden 1814. Kristiania: Th. Steens Forlags-Expedition. 1885. s. 51. 
  10. ^ Kirke- og kristenliv i Lånke. Menighetsrådet. 1982. s. 91. 
  11. ^ Stjørdalsboka : gards- og slektshistorie. B. 2 Del I : Stjørdal herad. : Herada. 1950. s. 571. 
  12. ^ Richter, Gurine (1910). Stamtavle over slægten Richter. Bergen. s. 31. 
  13. ^ Ivar Nilssen Værnesbranden (1928). Fra en svunnen tid : sagn og historie fra Stjørdalen. 1. Trondhjem: Krogshus boktrykkeri. s. 85.