Treklannere

I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Treklannere, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert analyse av dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens innvirkning på ulike områder av samfunnet, vil vi fordype oss i en reise der vi vil ta opp dens mange fasetter. Gjennom kombinasjonen av historiske data, aktuelle teorier og konkrete eksempler har vi som mål å tilby en helhetlig visjon som tillater en grundig forståelse av betydningen av Treklannere i dagens samfunn. Enten det er en person, et konsept, en date eller et annet element av interesse, er vårt formål å gi leseren de nødvendige verktøyene til å fordype seg i den fascinerende verdenen til Treklannere og forstå dens relevans i dag.

Treklannere
Museumsbille, Anthrenus museorum, den vanligste arten i Norge
Nomenklatur
Megatominae
Leach, 1815
Populærnavn
klannere
Hører til
Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 1050, 9 i Norge
Habitat: terrestrisk, på dødt dyrisk materiale
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Treklannere (Megatominae) er en underfamilie av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs.

Utseende

Små, vanligvis noe brede og flate, brunlige til svarte biller, gjerne med tegninger av lyse skjell. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter er hunnene larvelignende hele livet (larviforme hunner). Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår.

Levevis

Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. De voksne hos noen arter (særlig i slekten Anthrenus) finnes ofte på blomster av skjermplanter.

Skadedyr i hus

Teppebillen (Anthrenus scrophulariae) finnes utendørs der larvene utvikler seg under bark og i gamle fuglereir, men den kan også gjøre skade på tepper og ullstoffer innendørs, og i insektsamlinger.

Skadedyr på museer

Mange av klannerne er tilpasset til å spise døde insekter og de kan gjøre alvorlig skade på samlinger av biologisk materiale, særlig insektsamlinger, men også utstoppede dyr, skinn og gjenstander laget av skinn eller ull. De mest problematiske artene er museumsbillen (Anthrenus museorum) og vepsebolklanneren (Reesa vespulae). Disse billene kan ødelegge verdifullt vitenskapelig materiale fullstendig på kort tid. Man merker gjerne angrepene først på at det drysser ut boremel (frass), og på de karakteristiske, avkastede larvehudene. Angrepet materiale må fryses (helst ved – 50 °C) for å drepe larvene. Ved naturhistoriske samlinger har en gjerne i dag rutiner på å sjekke samlingene regelmessig for angrep og fryse alt materiale man mistenker kan være angrepet. Visse kjemiske stoffer, særlig naftalen (møllkuler) og diklorbenzen, kan holde billene borte. Disse er imidlertid helseskadelige og bør ikke brukes i rom der det jevnlig oppholder seg mennesker. På den andre siden bruker noen naturhistoriske samlinger larver av arten tørrfiskbille (Dermestes maculatus) til å rense knokler for kjøtt- og skinnrester.

Systematisk inndeling/ norske arter

Treliste

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 

Litteratur

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
  • Herrmann, A. 2006. Nettside med mye informasjon om klannere og bildegalleri. Tekst på engelsk/tysk. Dermestidae
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller. Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om klannere, side 292-293.

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot