Tunevannet

I dagens verden har Tunevannet blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker innen ulike felt. Dens innvirkning strekker seg globalt, og påvirker samfunnet, økonomien, politikken, kulturen og teknologien. Den økende oppmerksomheten som Tunevannet får, gjenspeiler dens betydning i samtiden og dens mange implikasjoner for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tunevannet, analysere dens innflytelse og de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, fortsetter Tunevannet å generere debatter og dype refleksjoner som inviterer oss til å revurdere vår rolle i dagens verden.

Tunevannet
LandNorge
FylkeØstfold
KommuneSarpsborg
Areal 2,37 km²
Høyde 40 moh.
Dybdeca. 12 m (maks)
VassdragGlomma
Posisjon
UTM-koord.32V 619469 6576700
Kart
Tunevannet
59°18′44″N 11°05′55″Ø

Tunevannet er en innsjø som ligger på Tunøya i Sarpsborg kommune i Østfold. Det har et areal på 2,37 km² og ligger 40 meter over havet. Vannet har utløp via Stenbekken, som renner mot vest til Pinåsevja i Vestvannet.

Økologi

Vannet i innsjøen er relativt næringsrikt. Tiltak for å stoppe den økende eutrofieringen har blitt satt i gang de senere årene; utfisking av stor rovfisk (først og fremst gjedde) og brasme er et av dem. Tendensen synes i 2005-6 å være snudd; sterkt bedret siktdybde og avtakende forekomst av blågrønnalger bekrefter dette.

Fisk i Tunevannet

Friluftsliv ved Tunevannet

Tunevannet er et populært badested om sommeren; sandstrender finnes flere steder. Badeanlegg tilrettelagt for funksjonshemmede er lokalisert ved Prestegårdstangen, vis-à-vis fylkesvei 118 og Tune kirke. Flytebrygge med stupetårn finnes også. Både Sarpsborg Roklubb, og Sarpsborg og omegn jeger- og fiskerforening (SOJFF) har sine anlegg ved innsjøen. Lekeapparater for barn, grillanlegg og fotballbane finnes i Landeparken på nordsiden av parkeringsplassen ved Prestegårdstangen.

Referanser

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015