I dag har Turkanasjøens nasjonalparker blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. I årevis har Turkanasjøens nasjonalparker utløst debatter, forskning og refleksjoner på ulike områder, inkludert politikk, samfunn, kultur og vitenskap. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har satt sitt preg på historien, og markerer et før og etter i måten vi nærmer oss visse aspekter av vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og viktigheten av Turkanasjøens nasjonalparker, analysere dens innflytelse på ulike aspekter av vår virkelighet og dens relevans i den nåværende konteksten.
Turkanasjøens nasjonalparker | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Kenya | ||
Innskrevet | 1997 | ||
Kriterium | VIII, X | ||
Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
Referanse | UNESCO nr. 801 | ||
Turkanasjøens nasjonalparker er et sammensatt verdensarvområde i Kenya, bestående av to øyer i Turkanasjøen, og Sibiloi nasjonalpark på sjøens østre bredd. Området omfatter 161 500 hektar og er tørt, varmt (fra 19,2° til 39,9°C dagtemperatur) og vindfullt. Det ligger i nordenden av Riftdalen, på grensen til Etiopia.
Turkanasjøen, tidigere kjent som Rudolfsjøen eller Jadesjøen, ligger i Turkanaørkenen. Den er ca. 8 600 km² stor, og inntil 73 m dyp. Det er en saltvannssjø med rikt fiske- og fugleliv. Nasjonalparkene på de to øyene ble etablert for å beskytte leveområdet for nilkrokodillen, vanlig flodhest og flere slangearter. Sjøen er et viktig habitat for trekkfugler, og over 350 fuglearter er observert i området. Sjøen rommer 47 fiskearter, hvorav sju er endemiske.
Området regnes også som et meget viktig område for fossiler, og det er gjort verdifulle funn av fossiler fra både bløtdyr og pattedyr; også det første funnet av Homo rudolfensis.
Området ble først oppført på verdensarvlisten i 1997 og ble utvidet i 2001 da den sydligste av de to øyene ble tilføyd. I 2018 ble oppført på listen over truede verdensarvsteder.