Ultuna
Denne artikkelen vil ta for seg spørsmålet om Ultuna, som har fått betydelig relevans på ulike samfunnsområder. Ultuna har blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av sin innvirkning og betydning i ulike studieområder og dagligliv. I løpet av de siste tiårene har Ultuna vært gjenstand for forskning, debatter og refleksjoner som har tillatt en større forståelse og verdsetting av betydningen. Slik sett tar denne artikkelen sikte på å tilby en bred og berikende visjon av Ultuna, som tar for seg ulike perspektiver, tilnærminger og meninger om saken.
Ultuna er en bydel i søndre Uppsala, der blant annet Sveriges lantbruksuniversitets hovedcampus ligger. Her foregård det i all hovedsak utdanning av agronomer. På Ultuna finnes også en forskningsverksamhet. Bebyggelsen i bydelen, mellom Fyrisån og Dag Hammarskjölds väg, er omkranset av dyrket mark og skog. I tillegg til Sveriges lantbruksuniversitet finens det blant annet Statens veterinärmedicinska anstalt i Ultuna.
Ultuna er kjent for at siden 1933 (sammen med Målilla fra 1947) å inneha svensk varmerekord på +38 grader celsius. Ultuna er også kjent for sitt jernaldergravfelt og for båtgraver. Olof Rudbeck d. e. trodd at Uppsala og Atlantis havn hadde ligget der, teorien la han frem i sin Atlantica.
Ultuna omtales i skriftlige dokumenter første gang i året 1221, da St. Maria kirken i Östra Aros holdt en gård i Ultuna. Senest 1316 hadde til og med Uppsala domkirke jord i Ultuna. Uppsala domkirke hadde i 1497 tre, og etter å ha byttet til seg enda en gård i 1525, fire bønner i Ultuna. 1540 omfattet byen et Mantal, tre skattegårder omfattade byn ett mantal skatte, tre skatteutjorder, et vanlig kirkegods og en prestegård på 4 1/2 mantal tilhørende biskopen.
Kirkens jord ble under Gustav Vasa inndratt til staten, og kongsladegården i Uppsala har siden 1609 hatt rollen som en ny kongsgård. Kongsgården ble nesten utradert. 1622 var slottsfogden i Uppsala Engelbrekt Svensson leietaker, og 1661 overtok Gabriel Gabrielsson Oxenstierna leien. Oxenstierna besluttet å renovere bygningene, og ga oppdraget til arkitekten Olof Rudbeck d.e. å tegne den nye hovedbygnigen som ble ferdigstilt i 1671. Rudbecks bygning brant i 1733 og ble ersattet i 1774 av nåværende hovedbygning.
Rudbeck anså at Ultuna hadde vært en kongsgård og viktig havn ved innløppet til bygda Atlantis. Han skriver Widh pass een half mijhl ifrån Upsala stadh... ...uppå een mycket angenäm och lustig ort är Ultuna belägen, som har i forna tijder warit een gammal konungzgårdh, såsom then och ännu i dag blifwer kallt, skall hafwa bekommit thetta sitt nampn eftter Uller, then Attins (Odens) son, som och eftter sin dödh blifwit uthi Upsala afgudatempel dyrkad för een gud iempte the twenne förnembliga och stoore afgudar, och förmenes hafwa haftt sitt säthe uppå Ulltuna gård... ... Och har widh Ultuna i forna tijder warit een förnemblig skeppzhambn, ther ännu tillfinnandes är öfwer 700 ättebackar....
De fleste av gravene er idag borte, små rester finnes forsatt igjen. Flere ble gravet bort på Rubecks tid, og båtgravene gravdes bort på 1850-tallet. Noen av gjenstandene ble tatt vare på, men det er lite dokumentasjon omkring funnene.
Referanser
- ^ Svenska temperaturrekord
- ^ Det medeltida Sverige 1:2 Tiundaland
- ^ a b Olof Rudbecks "Kungsbyggning" på Ultuna, artikkel av Nils Sundquist i årsboken Uppland 1940