Ustasja
I dagens verden er Ustasja et tema som har fanget oppmerksomheten til flere mennesker på ulike områder av samfunnet. Dens relevans er udiskutabel og implikasjonene varierer fra det personlige til det globale nivået. Gjennom historien har Ustasja vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon, og generert flere perspektiver og tilnærminger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ustasja, analysere virkningen, utfordringene og mulige løsninger som er foreslått. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å bedre forstå Ustasja og dens implikasjoner i dag.
Ustasja er en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister. Organisasjonen ble dannet i 1929 med baser i Italia og Ungarn. Leder (poglavnik) av bevegelsen var Ante Pavelić.
I 1930-årene hadde organisasjonen 500 til 600 medlemmer, og drev med terrorvirksomhet i Jugoslavia. I 1934 gjennomførte den et attentat mot kong Aleksandar I av Jugoslavia og Frankrikes utenriksminister Louis Barthou.
Etter at Jugoslavia ble okkupert av Tyskland i 1941, ble de tyske troppene hilst velkommen av store deler av den kroatiske og slovenske befolkningen. Under den andre verdenskrig stod denne bevegelsen i spissen for den såkalte selvstendige kroatiske stat, og organiserte folkemord og etnisk rensning på flere hundre tusen serbere, samt mange tusen sigøynere og jøder. Under krigen var Ante Pavelić i realiteten statsleder i det vestlige Jugoslavia (Den uavhengige staten Kroatia) med tysk støtte.
Etter den andre verdenskrig ble mange av medlemmene dømt til døden og henrettet, men lederen klarte å unnslippe til Argentina. Bevegelsen fortsatte sin terrorvirksomhet blant annet i Sverige, hvor den stod bak flere terrorhandlinger i 1970-årene.
Referanser
- ^ Ustasjabevegelsen. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 17. september 2017.