Våpenkonvensjonen

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Våpenkonvensjonen, utforske dens mange fasetter og oppdage alt dette emnet/personen/datoen har å tilby. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i historien, dens relevans og de ulike måtene den har påvirket samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi lære om dens betydning i ulike sammenhenger og hvordan den har formet verden rundt oss. Forbered deg på å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Våpenkonvensjonen, som utvilsomt vil gi deg et fornyet og berikende perspektiv.

VåpenkonvensjonenConvention on Certain Conventional Weapons (CCW) – er FNs konvensjon for forbud mot eller begrensning av visse konvensjonelle våpentyper med særlig stor skadevirkning.

Protokollen ble sluttført i Genève 10. oktober 1980 og trådte i kraft i desember 1983, som et tillegg til Genèvekonvensjonen av 12. august 1949. Til nå har noe over 100 stater tiltrådt konvensjonen.

Protokoller

Konvensjonen består av fem protokoller som hver omhandler en bestemt våpentype.

  • Protokoll I omhandler splintbomber. Den setter totalforbud mot våpen som avgir splinter som ikke kan ses på røntgenbilder.
  • Protokoll II omhandler landminer. Den forbyr bl.a. bruk av anti-personellminer som oppdages av minedetektorer. Den forbyr også bruken av landminer som ikke deaktiverer seg selv utenfor inngjerdet og avmerket område.
  • Protokoll III omhandler brannbomber. Den forbyr bruk av brannbomber mot sivile mål.
  • Protokoll IV omhandler blindende laservåpen. Den forbyr bruken av laservåpen som har som hovedformål å gi varig blindhet.
  • Protokoll V angir forpliktelser og prosedyrer for opprydning av eksplosiver etter krig

Se også

Eksterne lenker