I den neste artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vestlandsk. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens samfunn. Vestlandsk har vært gjenstand for interesse og studier av eksperter på ulike felt, og har skapt debatter og forskning som har bidratt til berikelse av kunnskap rundt dette temaet. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i dens forskjellige aspekter og prøve å forstå betydningen i hverdagen vår.
Sørvestlandske dialekter har a-infinitiv og skarre-r (Sogn har rulle-r), og strekker seg fra indre Vestland, gjennom Rogaland og til deler av Agder. Av disse kan man nevne:
Bergensk, haugesundsk, stavangersk: disse er bymål og de har sterke forenklinger, noe som er typisk for alle bydialekter, men de stammer opprinnelig fra dialektene i nærområdet, og har mye til felles med dem.
Sørlandske dialekter har bløte konsonanter, skarre-r i de sørlige områdene og rulle-r i de nordlige områdene, og a-endelser, og snakkes i Agder og deler av Vestfold og Telemark.
Kristiansandsk, arendalsk: disse er bymål og de har sterke forenklinger, noe som er typisk for alle bydialekter, men de stammer opprinnelig fra dialektene i nærområdet, og har mye til felles med dem.
Grenlandsmål, vestfoldmål: disse hører hovedsakelig til de østlandske dialektene innenfor den vestre delen av det vikværske dialektområdet, men de har mange felles trekk med de sørlandske dialektene, og noen mener at vestvikværsk både er østlandsk og sørlandsk.