Vettisfossen
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og innflytelsen av Vettisfossen på dagens samfunn. Siden fremveksten har Vettisfossen fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden og har fått en fremtredende plass i populærkulturen. Vettisfossen har gjennom årene vist sin evne til å forme meninger, inspirere til bevegelser og utfordre etablerte normer. Slik sett er det avgjørende å nøye undersøke hvordan Vettisfossen har bidratt til samfunnsutviklingen i ulike aspekter, fra politikk og økonomi til den kunstneriske sfæren og individuelle uttrykk. Denne artikkelen tar sikte på å belyse den grunnleggende rollen Vettisfossen har spilt i våre daglige liv og dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på.
Vettisfossen (også omtalt som Vettismorkfossen, Markefossen eller Morkafossen) er en foss i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen.
Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall. Vettisfossen har et fritt fall på 275 meter ned fra Vettismorki, et slakt platå med seter. Fossen er en del av vassdraget Morka-Koldedøla, som har sitt utspring i Morka-Koldedalen og renner ned i Utladalen og ut i elva Utla. I Norge er det bare Mardalsfossen, Ringedalsfossen og Skykkjefossen som har et større fritt fall. Vettisfossen ble fredet allerede i 1924. Fossen er et yndet turistmål. Cirka 1,5 times gange fra gården Hjelle, nærmere tettstedet Øvre Årdal.
Fossen ble fredet ved kongelig resolusjon 8. februar 1924: "...Vettisfossen og Fosselven med omgivelser paa gaarden Vetti gr.nr. 13 br.nr 1 i Aardal herred, Sogn, være fredet mot ødelæggelse eller beskadigelse eller forandringer av ethvert slags overensstemmende med en av eieren Jørgen A. Vetti utstedt erklæring 28. juni 1923...".
Referanser
- ^ Slingsby, William Cecil (1998). Norge: den nordlige arena : skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250420764.
- ^ a b Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1988). De tusen fossers land. Oslo: Nortrabooks. s. 92. ISBN 8290103433.
- ^ Helberg, Claus (1994). De første vandrere. : Den Norske turistforening. ISBN 8290339429.
- ^ a b Berntsen, Bredo (1977). Naturvernets historie i Norge: fra klassisk naturvern til økopolitikk. Oslo: Grøndahl. s. 44f. ISBN 8250401956.