Vicente Guerrero
I denne artikkelen skal vi analysere Vicente Guerrero fra forskjellige perspektiver, fordype oss i de mest relevante aspektene og gi nye ideer for å forstå den bedre. Vicente Guerrero er et tema av stor relevans i dag, siden det har en betydelig innvirkning på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utforske dens betydning i ulike sammenhenger og undersøke hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi fokusere på spesifikke aspekter som kanskje ikke har blitt utforsket fullt ut, med målet om å tilby et mer komplett og berikende syn på Vicente Guerrero. På samme måte vil vi presentere ulike meninger og tilnærminger som vil tillate oss å forstå dens kompleksitet og dens innflytelse i dagens verden.
- For den meksikanske byen med samme navn, se Vicente Guerrero (Tlaxcala)
| Vicente Guerrero | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Vicente Ramón Guerrero 10. aug. 1782  Tixtla i Guerrero | ||
| Død | 14. feb. 1831 (48 år) Cuilapam i Oaxaca | ||
| Beskjeftigelse | Militar, militært personell, politiker | ||
| Ektefelle | Guadalupe Hernández | ||
| Parti | Det liberale partiet | ||
| Nasjonalitet | Mexico | ||
| Mexicos president | |||
| 1. april 1829–4. desember 1829 | |||
| Forgjenger | Guadalupe Victoria | ||
| Etterfølger | José María Bocanegra | ||
| Signatur | |||
 | |||
Vicente Guerrero (født 10. august 1782 i Tixtla i Guerrero, død 14. februar 1831) var en av de ledende revolusjonære generalene under den meksikanske uavhengighetskrigen som kjempet mot kolonimakten Spania for Mexicos uavhengighet i begynnelsen av det 19. århundre. Han satt en kort stund som president i Mexico.
Guerrero sluttet seg tidlig til det meksikanske opprøret mot Spania i 1810. Først kjempet han i den sørlige delen av Mexico sammen med den kjente opprøreren og geriljalederen José María Morelos. Guerrero utmerket seg blant annet i slaget ved Izúcar i februar 1812, og oppnådde graden oberstløytnant. På denne tiden var han en av få kjente opprørsledere som fremdeles var på frifot fra spanjolene. Flere av de største lederne av geriljaen ble tatt til fange og henrettet i 1811. Blant disse var den katolske presten Miguel Hidalgo, som var en av hovedmennene bak det meksikanske opprøret i 1810.
Etter at den meksikanske uavhengighetskrigen var over i 1820-årene, begynte Guerrero å arbeide innen politikken. Han satt først i landets provisoriske regjering 1823–1824 etter Det første meksikanske keiserrikets fall. Han ble senere valgt til president, og han satt i en kort periode med dette embedet, fra 1. april til 4. desember 1829. Det Guerrero huskes best for fra hans korte periode som president, var at han beordret en umiddelbar avskaffelse av slaveriet og frigjøring av alle slavene.
Guerrero ble avsatt i et opprør som ble ledet av visepresidenten Anastasio Bustamante, som tok over som president etter statskuppet mot Guerrero fra den 1. januar 1830. I Mexico ble Guerrero utnevnt til nasjonalhelt etter sin død, og den meksikanske delstaten Guerrero ble oppkalt til minne om ham.
Han var også bestefar til den senere meksikanske politikeren og intellektuelle Vicente Riva Palacio.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vicente-Guerrero, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 23696
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24823
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 14876/vicente-guerrero, besøkt 9. oktober 2017
| Forgjenger: Guadalupe Victoria |
Mexicos president |
Etterfølger: José María Bocanegra |